mandag 9. april 2012

Dag 10: Krossvatn - Bleskastadmoen

24 eller 30 km
12,5 timer

Alarmen på mobilen gikk på kl 6 denne morgenen, og vi hørte vinden utenfor....vi lettet på gardinene; snøfokk og det hadde snødd bra ila natten. Skisporene var vekke, og vi innså at på den lengste etappen til nå måtte vi tråkke sporene selv. Vi fikk vel som fortjent ettersom vi har labbet rundt i andre sine spor store deler av turen.  Pannekaker med tilsatt havregrøt har blitt en standard frokost, da det holder oss mette lenge. Ved frokosten gikk praten rundt at uansett kor tøff dagen ble, kom det ikke til å slå pulkbæringen ved Ljosland....så feil kunne vi ta. :-)  Vi la avgårde kl 8.30, og det var alt fra 10-30 cm nysnø alt ettersom kor vi gikk. I det vi startet å gå følte Elisabeth seg kvalm, og merket fort at kroppen ikke fungerte, beina var slitne, og det var hodet som flyttet de fremover. Marita var i bra form og tok på seg pløyeansvaret gjennom løssnøen. Her vaset vi rundt i perfekt puddersnø med fjellski, og Marita drømte seg fort vekk til pudderplankene sine og en passe slak bakke. :-)  Da vi skulle opp til Kringlevatnet stoppet vi begge og utbrøt; "No way om vi skal opp der??". Joooda, bakken så ikke sååå bratt ut på kartet, men vi vet jo så godt at vinterlandskapet former bakkene som de vil med snødriv etc. Elisabeth sine feller glapp hele tiden, og hun brukte mye krefter opp bakken. Pløyingen opp bakken var tung, men vi nådde til slutt toppen!! Hurra!! Vannet var laaangt, og alt var hvitt. Sikten var ok, og vi så hele tiden 3-4 kvister forran oss. Tankene gikk til de som går denne turen om vinteren uten å ha de kvista løypene til å hjelpe seg med-respekt!! Selv må vi bruke GPS koordinater for å finne ut eksakt kor vi er mye av tiden.  På toppen av neste bakke var Elisabeth sikker på at pulken klabbet, for den hadde aldri føltes så tung. Marita tenkte bare "aldri at den pulken klabber", men hun ba Elisabeth sjekke.....nope, pulken klabbet ikke. :-) Pulkene og selesekkene fungerer fantastisk bra, så vi kan ikke skylde på utstyret. :-) Det snødde, og Marita fikk julestemning...noen måneder for sent. :-)

I den siste nedkjøringen ned til krokvatnet fikk Marita noe som kunne ligne en strekk i venstre lår,pain! Og det var ca 5 km igjen til hytta....fryktelig bra timing! Elisabeth tok ansvar når Marita sine lårsmeter ble for ille, og Elisabeth gjorde en imponerende dra jobb det siste stykke frem til hytten. Hytta ligger på ca 750 moh så vi fikk et nytt møte med bjørkeskogen, og nedkjøringen fra Molenuten var av den karakter at Marita kastet skiene i de værste bakkene. Vi visste ikke om vi skulle le eller gråte når vi endelig så hytten, og vi bokstavligtalt knelte over skiene rett forran inngangsdøra, og begge var enige om at morgendagen blir en skikkelig hviledag.....men etter å ha fått i oss noe drytech Beef gryte tenkte vi på å kanskje fortsette dagen etter likevel. Vi er veldig fornøyd med at vi klarte å komme oss frem på 12,5 timer. Da vi startet og kjente det tunge føret, og utfordringene vi hadde underveis, var vi sikre på at dette fort kunne bli en 14-16 timers tur. Draget til Elisabeth ble ødelagt 2 ganger, men den siste reperasjonen med strips funket. Ståltrå bare blir ødelagt. I tillegg gikk Elisabeth med det hun trodde var to giga kjøttsår på hver hel ut fra smertene og bedømme, men det viste seg og ikke være tilfelle, heldigvis. Vi er usikre på om vi noen gang har vært så slitne etter en tur før, men det e jo dette vi liker da, å slitenoss ut.

Dagens motivasjonsfaktorer for Marita: Satte seg 5 delmål underveis, digg å kjenne seg sterk og at pløyingen gjennom snøen ikke kostet for mye akkuratt da. Være positiv, hjelpe og gjøre turen så billig som mulig for Elisabeth da hun var sliten, telle kvister over de lange kjedelige vannene.
Dagens utfordringer for Marita: Bindinger (Rottefella) som iser til skoen detter ut av bindingen, smerter i venstre lår for hvert skritt i 5 km.
Dagens motivasjonsfaktorer for Elisabeth: Følge i spora til Marita, nå toppen, le når eg har mest lyst å grine, skulle klare det. Når Marita fikk vondt i låret var målet og finne hytta for Marita. Telle meter mellom kvistene-gjennomsnitt 40 meter, 40-80-120...400..800..1000!! Bare 1000 m igjen til toppen. We can do it!
Dagens utfordringer for Elisabeth: At kroppen og beina bestemte seg for absolutt å ikkje funke akkurat denna dagen! Gjekk kun på vilje heile denna turen. Og er imponert over at beina og kroppen faktisk klarte det! Vi klare det vi vil klare!!!

Felles for begge to var at uansett kor slitne vi var denne dagen, så gikk tankene til koffor vi gjør dette.  Vi elsker å være ute hele dagen, og det viktigiste; vi gjør dette av egen fri vilje, det er ingen som tvinger oss. :-)
Ei ekstra utfordring for oss begge var å få i oss nok mat og drikke! Det er vanskligast når vi faktisk har størst behov for det....









3 kommentarer:

  1. Hei jenter!
    Er så super imponert over dere! For et pågangsmot og for en vilje dere har til å klare de utfordringene som kommer, dere er fantastiske :-) Som vi har snakket om før Marita ; Lidenskapen for det dere driver med er unik og det er fantastisk å få lov til å følge dere på eventyret deres! Kjempe gøy å lese om dere, lykke til videre! Klem fra Cathrine

    SvarSlett
  2. Takk for kjempe flotte ord skjønningen! :-) setter stor pris på at så mange følger med!
    Klem :-)

    SvarSlett
  3. Takk for kjempe flotte ord skjønningen! :-) setter stor pris på at så mange følger med!
    Klem :-)

    SvarSlett