32 km
8 timer
Vi våkner opp til et fint, men vindfult vær. Og vi finner igjen batteriene til gps'en!! Hadde jo ikke glemt de likevel, de lå bare ikke i den pose nde skulle ligge! Ved frokosten treffer vi topptur folk som skal opp i fjellet, vi er faktisk glad vi skal ned. Pulksekkene på ca 10 l pakkes med det mest nødvendige vi trenger på 3 dager, sprengt sekk, og nesten halvparten henger utenpå sekken. Lunsjposen må vi ta i hånda. En ekstra motivasjon for å spise og gjøre den lettere tenker vi. Pulker og ski blir plassert i en garasje på Spiterstulen, og vi er klare. Det var fantastisk å gå der blant bare veier og luften av vår. Vi jobber med lunsjposen...hmm ka frister? Ikke noe! Sultne, men matleie, sjokolade funker. Når den bratteste nedstigningen starter kjenner vi det godt i tærne og under beina. Vi kommer nesten ned til hovedveien, men tenker at det går ann å gå en snarvei, den e jo på kartet, vi ser bare ikke helt kor den ender, vi bare antar den ender på FV55. En lokalkjent dukker opp, og forteller oss at veien ikke går til FV55. Okey! Flaks, da fikk vi klarert det. Vi tar en pause før de siste 15 km til Lom. Vi setter oss ned i tørt gress (digg), får i oss knekkebrød, sjokolade og noen nøtter. Vi e så lei nøtter! Ipoden plugges i, og vi er klare for mer asfalt. Det starter jo fint! Digger musikk, ser på de hvitkledde fjeltoppene og trærne og gresset som er så vidt begynt å få sommerfargen sin på. Det e jo vakkert her. :-) Så starter det å prikke godt under beina til Marita, føles ut som hele foten har hovnet opp og får ikke plass i skoen. Elisabeth sliter med smerter i ene hofta og nedover hele foten. Vi tar en pause, tøyer, justerer sko, men vi må bare fortsette å gå. Søsteren til Marita ringer og informerer om at hun og sambo reiser til Spiterstulen ikveld for å hente utstyret vårt. Tusen takk! :-) På spørsmål om det var noe vi trengte var det utrolig nok ingen av oss som tenkte på SYKKEL!!! En hyggelig lomværing stopper og spør om vi trenger skyss. Ååå fristende, men vi forklarer at vi går norge på langs og skal gå. :-) Elisabeth sliter mer og mer, foten gjør så vondt!! Marita informerer om at det er 4,2 km igjen....2,2....1....Der er Lom!!! Bare ned siste bakken!! Og der e campingen vi tenkte å sjekke inn på! Stengt??? Vi stabler oss bortover de siste meterne til sentrum og sjekker inn på første hotel. Elisabeth føler seg helt syk og sovner momentant. Marita treffer søsteren og svoger, spise middag med de. Det tikker inn sms fra Elisabeth. Formen er bedre, fått i seg real turmat, ( hotell middagen sin det) ;-), og e klar for øl. :-) Marita vinker hadet til de snille utstyrshenterne, og forsyner Elisabeth med ulike drikkevarer. :-) Leggene våre er så støle, føttene har aldri hatt det så vondt. Vi har aldri vært så støle, selv ikke etter Styrkeprøven rett vest, men det er jo på fjellet. Asfalt er farlig. Vi innser at det er bare å ligge helt i ro, og er enig i at vi må få tak i sykler til Otta. Hvordan? Det tenker vi ikke på før i morgen. Da blir det hviledag i Lom. :-)
8 timer
Vi våkner opp til et fint, men vindfult vær. Og vi finner igjen batteriene til gps'en!! Hadde jo ikke glemt de likevel, de lå bare ikke i den pose nde skulle ligge! Ved frokosten treffer vi topptur folk som skal opp i fjellet, vi er faktisk glad vi skal ned. Pulksekkene på ca 10 l pakkes med det mest nødvendige vi trenger på 3 dager, sprengt sekk, og nesten halvparten henger utenpå sekken. Lunsjposen må vi ta i hånda. En ekstra motivasjon for å spise og gjøre den lettere tenker vi. Pulker og ski blir plassert i en garasje på Spiterstulen, og vi er klare. Det var fantastisk å gå der blant bare veier og luften av vår. Vi jobber med lunsjposen...hmm ka frister? Ikke noe! Sultne, men matleie, sjokolade funker. Når den bratteste nedstigningen starter kjenner vi det godt i tærne og under beina. Vi kommer nesten ned til hovedveien, men tenker at det går ann å gå en snarvei, den e jo på kartet, vi ser bare ikke helt kor den ender, vi bare antar den ender på FV55. En lokalkjent dukker opp, og forteller oss at veien ikke går til FV55. Okey! Flaks, da fikk vi klarert det. Vi tar en pause før de siste 15 km til Lom. Vi setter oss ned i tørt gress (digg), får i oss knekkebrød, sjokolade og noen nøtter. Vi e så lei nøtter! Ipoden plugges i, og vi er klare for mer asfalt. Det starter jo fint! Digger musikk, ser på de hvitkledde fjeltoppene og trærne og gresset som er så vidt begynt å få sommerfargen sin på. Det e jo vakkert her. :-) Så starter det å prikke godt under beina til Marita, føles ut som hele foten har hovnet opp og får ikke plass i skoen. Elisabeth sliter med smerter i ene hofta og nedover hele foten. Vi tar en pause, tøyer, justerer sko, men vi må bare fortsette å gå. Søsteren til Marita ringer og informerer om at hun og sambo reiser til Spiterstulen ikveld for å hente utstyret vårt. Tusen takk! :-) På spørsmål om det var noe vi trengte var det utrolig nok ingen av oss som tenkte på SYKKEL!!! En hyggelig lomværing stopper og spør om vi trenger skyss. Ååå fristende, men vi forklarer at vi går norge på langs og skal gå. :-) Elisabeth sliter mer og mer, foten gjør så vondt!! Marita informerer om at det er 4,2 km igjen....2,2....1....Der er Lom!!! Bare ned siste bakken!! Og der e campingen vi tenkte å sjekke inn på! Stengt??? Vi stabler oss bortover de siste meterne til sentrum og sjekker inn på første hotel. Elisabeth føler seg helt syk og sovner momentant. Marita treffer søsteren og svoger, spise middag med de. Det tikker inn sms fra Elisabeth. Formen er bedre, fått i seg real turmat, ( hotell middagen sin det) ;-), og e klar for øl. :-) Marita vinker hadet til de snille utstyrshenterne, og forsyner Elisabeth med ulike drikkevarer. :-) Leggene våre er så støle, føttene har aldri hatt det så vondt. Vi har aldri vært så støle, selv ikke etter Styrkeprøven rett vest, men det er jo på fjellet. Asfalt er farlig. Vi innser at det er bare å ligge helt i ro, og er enig i at vi må få tak i sykler til Otta. Hvordan? Det tenker vi ikke på før i morgen. Da blir det hviledag i Lom. :-)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar