onsdag 16. mai 2012

Dag 41: Savalen Høyfjellshotell og Spa - Vingelen

30 km
11,5 timer
Sammen med pensjonistene inntar vi frokostbuffeten, en del sprekere enn i går, og ute skinner solen fra skyfri himmel. I går regnet det faktisk,og det var dag 2 på turen med regn... :-) Vi sier hadet til den hyggelige betjentingen på Savalen. Dagens rute ser omtrent slik ut; opp og over et fjell, ned i en dal, noen km på kjærrevei, 3-4 km asfalt, før vi følger en setervei i skogen mot Vingelen, og går så langt vi gidder før vi setter opp telt. Jakker av!!! Varmt oppover bakkene. Vi møter snø, men scootersporene holder... Men skal vi opp den stien der??? I så tett skog? Vi har fått et meget anstrengt forhold til bjørkeskog, det eneste det duger til er å fyre i ovnen. Vi synker igjennom og blir enige om å følge scootersporene, og gå rundt toppen instedet for over. Vi har erfart at korteste vei, ikke nødvendigvis er raskeste vei. Vi nærmer oss toppen....åååå ka e på andre siden?? Mere fjell i det fjerne, ååå så fint, vi blir stående å måpe...vi snur oss....åååååå der e Rondane! På panorama utsiktsplassen vår slår vi oss ned i lyngen, spiser og poster bilde på Instagram! Vi holder oss selvfølgelig oppdatert på ka som e "in" selv om vi er her ute. :-) Ned fra fjellet og inn i bjørkeskogen....Elisabeth leder ann, går som en drøm..nesten nede, bare over den bekken. Elisabeth tror isflaket holder, haha nei, uti med ene trugen, lettere panisk og med hjelp fra marita klarer hun å kravle seg oppigjen. :-) to meter lenger opp finner vi en trygg snøbru. :-) Ute på asfalten er det bare bråk og lastebilene meier oss nesten ned. Dette e jo farlig. :-) Pju...endelig når vi seterveien..en liten pause....og Marita innser at Elisabeth er småredd maur. :-) De e jo så små, ka skade kan de gjøre deg? Best å bare komme seg videre. :-) Vi kommer frem til Lonsjøen kor vi hadde en liten plan om å telte, men her e det bare bjørkeskog, snø og kratt...klokken er bare 17, så vi fortsetter, og etter bare noen 100 meter før vi møter snødekt vei. Det e råtten snø, og Marita sliter med truge motivasjonen, men er jo klar over at det hadde vært kjipere uten. Vi begynner å innse at vi kanskje må gå helt til Vingelen, men ka sted er Vingelen? Marita tar et kjapt googelsøk og finner ut at Vingelen er en fjellbygd med tradisjoner, og med muliget for ly. Perfekt, motivasjonen begynner å komme tilbake. Auuu!! Elisabeth hyler! Den ene trugen har skjært rett ned i snøen og gnagsårene kommer i klem og det e pain. Marita tilbyr seg å brøyte, og får en ny motivasjonsfaktor; få elisabeth til Vingelen med minst mulig smerter. Snøen er så ulogisk som den kan bli, man aner ikke kor tid man detter igjennom. Marita får melkesyre i rumpa, men etter Elisbeth sin melkesyre tur igjennom Rondane er ikke det noe å snakke om. :-) Vi er sultne, men orker ikke stoppe å spise, vil bare komme frem. Vi vet det e så feil! Stopp å spis! Vi tar til fornuft, drikker og kaster innpå noen sjokkisbiter. Endelig når vi Vingelen. Vi tenkte å sjekke med en bonde om vi kunne campe i hagen eller på jordet hans, men alt er bare vått og gjørmete. Vi møter en lokaldame og spør etter gjesthus. Det er et 50 m unna. Åååå så bra! Men vi måtte være forberedt på at det kunne være fult. Gledesdreper! I det vi svinger inn på Vingelgaard gjestehus kommer en hyggelig mann bort til oss. Han er eier av stedet, og forteller at han er mitt i lamminga, men klart de har rom til to fjelljenter på langtur. Han forteller at det bor 800 mennesker i bygda, og det er folk i alle aldere. Vingelen er nasjonalby, med Forollhogna nasjonalpark som nærmeste nabo. Hans kone kommer og viser vei til et superkoselig rom og spør om vi vil ha noe mat. Vel vi må spise sekkene lettere så vi må spise det vi har med oss, men litt frukt hadde vært fint. Hun kommer med frukt og hjemmelaga skolebrød, bakt i dag. For en hyggelig overraskelese, og nam så godt! Vi spiser oss gode og mette før vi krabber under dyna og forsvinner inn i drømmeland.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar