lørdag 12. mai 2012

Dag 39: Eiunndalen - Savalen Høyfjellshotel og Spa

27 km
9 timer

Vi våkner og kjenner varmen fra solen igjennom telt duken! Ahhh så herlig! Vi digger dette telt livet, og det er så lett å komme seg ut av posen. :-) Marita vekker Elisabeth, og koker opp vann til havregrøt og kaffe, mens Elisabeth plaster gnagsår. :-) Omsider kommer Elisabeth ut, gnagsårene er trofaste, men det går. :-) Vi sitter ute i den tørre og varme lyngen og nyter frokosten og naturen rundt oss. Ingen motordur, ingen fly som bråker oppe på himmelen et sted...bare fuglekvitter og rennende vann. Priceless. :-) Det har vært noen minusgrader ila natten, men solen tørker opp frosten på teltduken, og våte sko og sokker. Vi konstater at det går mot vår og sommer, også i høyfjellet. Vi pakker sammen og setter kursen mot noen setre hvor det starter en setervei. Vi lokaliserer en sti, sola varmer og jakker må av. Inne i bjørkeskogen møte vi snø og mister stien. Vi detter igjennom noen plasser, men dette er ingenting mot det som møter oss senere i dag. ;-) Vi finner seterene og tar oss en pause, og funderer over om traktoren som står utenfor er kun til pynt, eller om den faktisk gjør nytte for seg på denne setern. :-) Vi trasker videre langs setevei og orienteringsantennene er satt inn på rett kanal...dette går som en drøm. Aiaiaiai ny sti igjennom bjørkeskog, og denne gangen alt for tett bjørkeskog. Vi synker igjennom, så holder snøen noen meter før vi synker igjen. Skal vi ta på truger? Marita vet ikke kor god venn hun faktisk e med trugene og har ikke noe behov for å ta de på. Ikke lett når det e så tett bjørkeskog her uansett. Grener henger seg fast i sekken og håret får ny pynt. Marita blir sånn passe irritert for å si det pent, og et stakkars bjørketre får frustrasjonsutblåsningen. Elisabeth sier støttene: få det ut. :-) Marita: Få meg ut av denne bjørkeskogen!!!! Elisabeth setter kompasskurs rett øst, og nå klarer ikke Marita gjøre annet enn å le heller. Komisk! Ikke at det e så tungt, bare frustrerende. Detter gjennom, går noen meter, en fot synker igjennom, ooppigjen, så begge, en bjørkegrein i fleisen, synker igjen, opp igjen...vi konkluder med at knebøy treningen i trimrommet på Siemens ikke har vært bortkastet.  Her er hytta og veien!!!! Ahhhh lykke! Vi skal egentlig igjennom nok en bjørkeskog, men vurderer heller å gå en omvei på 6 km for å slippe....vi studerer kartet igjen..nei vi kan ikke gjøre det....ikke sikkert den veien e snøfri heller. Så kommer Marita på...finnes det ikke en vei på nedsiden av fjellet så det ikke blir så langt? Vi sjekker kartet vi fikk fra Jens..Jo! Hurra! Vi tar den veien. :-)  Endelig når vi "hovedveien"...og det er 15 km igjen... Elisabeth sine gnagsår e pain, og Marita foreslår painkillers, ok prøver. Vi sitter og snakker om turen videre, veitråkking går for hardt ut over beina. Vi innser at vi må ha en hviledag på Savalen...det blir andre gangen vi blir tvunget til å ta hviledag etter veitråkking. Ved å ta hviledag på Savalen rekker vi ikke til Røros fredag når foreldrende til Elisabeth kommer. Det er uaktuelt å bruke en ekstra dag ute på vei i stedet for tid med de. Tid med familie betyr alt her ute. Vi snakker om asfalt etappen på 3 mil etter Røros også. Skal vi be foreldrene til Elisabeth og skyss? Vi ble tilbudt skyss mellom Jotunheimen og Rondane også, men takket nei. Men nå ser vi hva veitråkking gjør med beina. Vi snakker om årsaken til at vi la ut på turen, jo det var pga naturopplevelsene, fjellet og vi skal kose oss på tur. Vi kan tråkke vei, måtte ta hviledager...vi har bare den tiden vi har før hverdagen kaller....i værste fall kan det føre til at vi må bryte turen. Er det verdt det? Nei!!! Vi har sett nok av de hedmarske skoger og bestemmer oss. Vi går til Tolga, haiker med foreldrene til Elisabeth der, og hører om de kan kjøre oss asfalt etappen etter Røros. Samtidig henter vi inn en dag eller to som vi brukte ekstra gjennom Jotunheimen. Det kommer asfalt senere også hvor vi må gå, da er det greit å ha en hviledag å gå på. :-) Avgjørelsen sitter langt inne, men vi konkluderer med at det er den tøffeste, klokeste og mest fornuftige avgjørelsen vi har tatt så langt på turen. Vi bryr oss ikke om hva andre mener. Vi er på tur for egne opplevelser, ikke for å bevise noe for andre.
Vi spurter nesten videre. Elisabeth sier vi går 5 km/t, og oppdaterer ved hjelp av klokken hvor langt  i har gått....og det stemmer..på meteren. Flink! :-) Vi tenker at Savalen er et noenlunde sentralt strøk, men neida de har ikke butikk. Vi står utenfor det vi tror er hotellet, men ingen inngang..what? Vi sjekker kart appen...ahhh 400 m igjen..men...kart appen viser til høyre i et kryss og skiltet til venstre?  Vi ringer hotellet, kartappen tar feil, og vi er kun 2 min unna. Vi snubler inn og treffer en hyggelig resepsjonsdame som kan fortelle at middagen serveres nå, og det er reservert bord til oss. :-) Lykke! I restauranten sitter en haug av pensjonister fra Norway bus cruise...vi håper vi ikke stinker for gale...på vei ut av restuaranten høre vi ordene " noen er støle"... Jepp that's us. :-) Vi tar turens 6 dusj og sovner momentant. :-)













3 kommentarer:

  1. Klapp på skuldra for klok avgjørelse mht asfaltgåing; det må noen andre kunne ta seg av, mens dere nyter alt det naturen har å by på ;o)

    SvarSlett
  2. Det er flere som har oppdaget de hatefulle asfaltetappene, for ikke å snakke om når de i tillegg går langs trafikkerte veier! Det er rett og slett døden! Aldri skal jeg sette meg i den posisjonen igjen at jeg "må" gå milevis på asfalt for å bevise noe. Hilsen tidligere NPLer.

    SvarSlett
  3. Vi er veldig glade for forståelse for vå avgjerdsle mhp asfalt trakking. Etter turen til Lom der vi var heilt øydelagde i kroppane fann vi ut at det er viktigare for oss å nyte naturen, det er jo trossalt detfor vi er på tur. Viss asfalt skal øydelegge naturopplevinga, er det like greit å droppe det. Vi hat ikkje som mål å bevisr noko som helst, heldigvis, det er naturopplevinga og kosen som er viktig for oss. Vi slit heller dobbelt i fjellet enn å trakke oss gjennom evige asfaltmil ;-) Kjekt med forståelse for det. ;-)

    SvarSlett