Dag 46: Storerikvollen - Bjørneggen

22 km
6,5 timer

Ååå eg lurer på koffor eg sover så lenge??? Det var Elisabeth sin første kommentar denne morgenen. Vel, vi får se kem av oss som er først på jobb når den tid kommer. :-) Ovnen er varm og Elisabeth tar oppgaven med å lage pannekaker. Første pannekake frokosten siden Olavsbu, dvs 3 uker siden! Marita tester ut  om pannekaker med jordbærsyltetøy og sjokolade pålegg e godt, hmmm faller ikke helt i smak..kanskje om det hadde vært nugatti. Under frokosten har Elisabeth nok en avhandling om nattens drømmer, noe som begynner å bli fast rutine nå, og vi ler! ;-) Vinden har løyet, solen skinner og det e varmt. For en deilig dag! Lunsjpause! Vi finner en perfekt lestein og kaster oss over lunsjen, sulten kommer oftere enn før nå. Samtaleemnet dreier seg inn på at vi føler vi har kommet inn i et tankevakum. Vi klarer ikke tenke ferdig en tanke før en ny dukker opp, bare kaos og rot. :-)  Så er det oppgaven fra Cathrine: Finn 5 ting dere ikke vet om hverandre, og del det med den andre. Hmmmm ikke lett asså, vi har tenkt på det noen dager nå, ikke funnet på noe...ka skal man fortelle liksom....men nå løsner det. Vi ler! :-) Vi trasker videre....Marita stopper opp, se reinsdyr! Endelig! Vi står helt rolig, reinsdyrene får til slutt øye på oss og løper motsatt vei. Hallo! Vi e ikke farlige, kom tilbake! 7 km igjen og vi tar en pause i lyngen. Vi ligger og ser på skyene, de går i alle retninger....det må jo være vinder i alle retninger der oppe, undrer vi. Vi filosoferer litt over fremtiden før vi går videre. En bekk! Tror du det er trygt her, spør Elisabeth. Tja, bare å prøve. Elisabeth nærmer seg bekken, snøflaket knekker og Elisabeth får sånn halveis kastet seg over i et perfekt svalestup, og lander med nesten hele seg på andre siden. Vi holder på å le oss ihjel. :-) Marita går 5 meter til venstre kor det e helt uproblematisk ånkomme seg over.  ;-) Vi ser flere reinsdyr, som er like redde oss som de forrige. Vi kommer ned i skogen, granskog, ikke bjørk? For en hyggelig overraskelse! Det lukter vår! Deilig! Vi kan ta av oss trugene, og å gå uten truger er som å fly i starten. :-) Eg kommer ikke løs!!! Marita har falt igjennom et snøflak og rett ned i en myr, og sitter bom fast. Elisabeth forstår raskt "alvoret" og kommer til unsettning. Elisabeth har nemlig sett en film om en gutt som hadde en hest som druknet i en myr, og Elisabeth vil helst ikke fortsette turen alene. :-) Begge to river i foten til Marita, men nei...vi graver foten løs, og endelig fri! Pjuuuu! Vel fremme på hytta trasker vi over veien til en bonde for å hente vann. Vi slår av en hyggelig prat, og vi er ikke de første npl'erne han har snakket med. :-) Hytten er stor så vi varmer kun opp stua. Etter mat, drikke, fjas og en congac kryper vi nedi soveposen i hver vår sofa. God natt!:-)