Dag 35: Rondane Spa - Rondvassbu

10 km
7 timer

Hvordan skal eg få plass i sekken??  Så masse stasj vi har med!! Marita veide sekken sin til 28,8 kg, og Elisabeth til 27,2 før foreldrene til Marita dro....også skal truger på, vann, temos, lunsj og alt annet vi har glemt. Sekkene våre veier ca 35 og 33 kg..det blinker kanskje en varsellampe, men på langt nær alle, så vi velger å gå. Vi vet jo jævlig godt at å bære 1/3 av egen kroppsvekt er i maks av det man bør bære. Sekkene våre veier godt over "maks" grensen..ja, Elisabeth bærer faktisk over halvparten av egen kroppsvekt. Velger vi å ta ut noe? Nope. Idioti. Det er umulig å få på seg sekken selv, vi hjelper hverandre, sekken smeller inn i ryggmargen, hoftebeltene stammes så mye at beltet skjærer inn i hoftebeina, smerte. Optimistiske står vi utenfor døren og tenker at dette skal vi klare, det e jo bare 10 km i dag. Elisabeth får melkesyre på vei ut av parkeingsplassen, ei melkesyre som varer til sekkene blir tatt av for dagen... vi beveger oss, sakte. Det er overskya og ikke mye vind. Vi lovpriser værgudene nok en gang. Vi passerer Mysusæter, og kan såvidt skimte fjelltopper i det fjærne,ahhh motivasjon, det er i det minste fint her. :-) Vi møter bløt snø og trugene må på. Aldri har vi gått på truger før, så hvorfor ikke gjøre det for første gang med sekker tyngre enn vi noen gang har gått med før? :-) Goood plan. Vi tar en test tur uten sekkene først, Marita skal pose, mister balansen og går rett i bakken. Ok, vi har skjønt hva vi ikke kan gjøre. Etter noen 100 m er det på tide med mat. Aldri har vi hatt så mye motivasjon for å spise, sekkene må spises mindre. Vi trøkker i oss de siste kakene som bestemoren til Marita hadde bakt, tusen takk. :-) Så e det påan igjen, sakte beveger vi oss fremover som to teletubbier med donald duck føtter i vinteland, alene. Savnet etter verden utenfor har aldri vært større, kunne vi ikke vært på det hotellet litt til. Hodet jobber: "dere gjør det frivillig", "det er vi selv som har pakket for tunge sekker og må ta støyten","dere får jo være ute!". Hver gang vi kommer litt ut av balanse, er det umulig å hente seg inn, sekkene velter oss rett i bakken. Sekkene må av for at vi skal klare å reise oss opp igjen. Ok, dette er komisk, vi klare å le litt. Etter 7 timer når vi Rondvassbu, herlighet så lang tid vi har brukt. Selvbetjeningshytten er stengt pga reinsdyrskalving, men utedoen er åpen-luksus! :-) Det blåser fra nord-øst og vi finner en perfekt teltplass som skjemer 10 cm fra den betjente hytten. Ja, vi er klar over hva loven sier om at telting skal skje minimum 100 m fra hytte, men siden alt er stengt her, vi er slitne, trenger ly og en god nattsøvn camper vi der. Med et håp om at bestyreren på Rondvassbu tilgir oss. Teltene våre er koselig da, det er vi enige om. Drytech maten vår er klar, og det begynner å snø. Nå er vi over på enmannstelt, og vi vil jo spise sammen så vi finner en trapp vi kan stå under som skjermer for snøen. Tankene går til den hyggelige middagen med familie og venner et par dager før. Vi drømmer om tørr lyng og varme sommerdager vi kan ligge og slappe av i solen utenfor teltet. Det er slikt teltliv vi liker....og vi vet at skal vi komme dit må vi igjennom dette. Vi skal klare det!!! Med hver vår varmeflaske i soveposen kryper vi nedi, og håper på en varm og god nattssøvn....og vi gruer oss litt til morgendagen.