Dag 48: Teveltunet - Angeltjønnhytta

24 km
9 timer

17 mai er vi så glad i moro vi har fra morgen til kveld! I dag skulle vi sove leeeenge, men Marita våkner kl 7! Tvinger seg til å slappe av til halv 9 og Elisabeth kommer dinglende 9.30. Alt er normalt. ;-) Pannekakefrokosten smakte som vanlig fortreffelig, og vi bruker lang tid..men til slutt står sekkene, oss selv og to cola bokser utenfor hytten klare til avmasj. Vi setter oss ned, drikker colaen fra harry handle turen vår på Storlien, ser på sekkene....og ja, vi gruer oss litt til å ta de på. Med trugene på veier de ca 27-28 kg. Hmmmm sekkene føltes jo ikke så gale sier vi når vi starter å gå, fantastisk. I de første motbakkene kjenner vi melkesyra i rumpa, herlig, vi skal opp  ca 500 høydemeter ila dagen. Vi følger T merka løyper og midt inne i skogen litt ovenfor jernbanen kan vi ta på trugene..pjuu det letter sekkene litt. Oj, folk! Et par med en hund kommer gående med skiene i hendene. Dette er de første menneskene vi treffer ute på fjellet siden Skarvheimen. Vi veksler noen ord før de fyker opp bakkene med den lette dagstur sekken sin.  Det regner, men er så godt som vindstille og varmt. Da den værste klatringen er over kan vi ta av trugene. Det e så mye lettere å gå uten truger. Føttene slipper jo å løfte litt over en kg ekstra på hver fot og synke litt ned i snøen for hvert skritt....vi gleder oss til sommeren. Lunsj! Det duskregner litt, mn det stopper jo ikke to fjelljenter fra og spise 17 mai lunsjen sin, som består av; Brownies, nøtter, tørka bær, kjeks, smågodt, kakao og kaffe. Sånn bortsett fra smågodtet er den ganske lik dagen før., dagen før der...og... Vi synger nasjonalsangen, og synes det er helt greit vi ikke har det på opptak. :-) vi prøver å huske flere typiske 17 mai sanger, men vi husker stort sett bare 2 linjer...Men Marita husker OL floka fra Lillehammer! Marita starter og synge og gjøre et forsøk på å danse. Elisabeth spør om det er en dans til! Ja! Kom skal eg vise deg! Så på et fjell ganske nærme svenskegrensa synger vi OL floka og danser. :-) Varme og litt anpuste labber vi videre. Så kommer vi til en riksgrense varde vi har sett det på kartet, men ikke skjønt ka det e. Men nå står en slags varde med gul maling rett forran oss, og vi innser vi står i Sverige. Ganske likt som Norge. Elisabeth må på på do; Marita? E det stygt å tisse på Sverige? Hæ? Nei, vi har jo tisset i norge i snart 50 dager. Vi ler, ok det blir Sverige. :-) Oj! Marita detter igjennom en slags snøsprekk med ene foten. Elisabeth kommer til unsetting, men detter nedi med begge føtene to meter bak Marita, og sitter bom fast. Vi graver og graver, men kor er trugen? Elisabeth? Har du plutselig fått så lang fot? Der, endelig får vi tak i trugen og Elisabeth er løs. :-) Omsider når vi hytten, bra slitne etter mye melkesyre. Elisabeth setter seg ned på en stol forran ovenen og alt hun gjør skjer på en radius så langt armene rekker. På middagsmenyen står Real turmat, men en ny type: Mountain house. Utrolig godt, og ikke sånn kjipt kjøtt, men skikkelig køtteig og kylling! Nam! Litt smågodt og congac til dessert før vi krabber gode og slitne nedi posen. Det har vært en fin 17 mai. :-)