Dag 37: Dørålseter - Folldal

25 km
8 timer

Auuuu!!!! Marita sette venstrefoten i gulvet, og klarer ikke stå på foten...smertene under foten kom litt i går, men ka e dette??? Ikke annet å gjøre enn å sette seg ned med massasjeballen Elisabeth fikk anbefalt å ta med fra sin fysioterapaut Stig. Massasjeballen har gjort underverker flere ganger på turen, og fortjener nå omsider omtale. Marita setter foten oppå massasjeballen og ruller forsiktig ballen under foten.....auauau, det stråler oppover leggen, og vi konkluderer med at det er en positiv ting...smertene blir mindre av å lukke øynene og puste med magen...hehe..omsider får Marita foten opp i sko, halter, men etterhvet blir det bedre, og kan til slutt gå normalt. Pjuuu... Etter frokost og nedpakking av de tunge sekkene er vi klar til å komme oss til Folldal og slanke sekkene. Vi skal gå 10 km på grusvei ned til hovedveien. Selv om tasking på vei ikke er favorittaktiviteten vår er det helt ok å skulle gå på vei nå. Når vi kommer ned til hovedveien er planen å få tak i transport til bagasjen. Det går overraskende bra, sekkene føles ikke så tunge nå. Vi nærmer oss, bare et par km igjen, Elisabeth kjenner det godt i ryggen og rumpa. Marita tilbyr seg å bære trugene til Elisabeth, men Elisabeth nekter...skal klare det selv! Sta ja! :-) Vi kommer endelig frem til bommen hvor vi har planer om å få hentet opp bagasjen...og her er det en gård!! Kanskje de kan hjelpe? Vi se litt nøyere på gården, det henger masse reinsdyrskaller utenfor, noen hunder begynner å bjeffe, men de er heldigvis bak et gjerde. Det står en bil utenfor med en L på...hmm kanskje noen vil øvelselskjøre her...vi banker på, ingen svarer, vi finner det tryggest og forsvinne derfra. På vei vekk fra gården sier Elisabeth forsiktig..asså husker du gården fra Stig Larsson triologien....hehe ja! La oss heller ringe Folldal fjellhotel hvor vi har booket hytte for natten. Marita ringer...når Jens (bestyrer) skjønner hvem det er så blir vi møtt med en hyggelig stemme som sier "åå er det jentene på tur??" haha ja..."atte vi har to sekker på over 30 kg vi har bært på i tre dager nå, og lure på noe transport til de....."....stemmen i andre enden sier; ja vil dere jeg skal komme å hente de da? JA, kan du?? Snille, snille menneske. Vi forklarer kor vi er og etter ca 10-15 min dukker Jens opp. I det vi lemper inn sekkene får vi kommentar på at vi må gjøre noe med de...hehe jepp, we know. Jens forteller at hytten vi skal bo i er varm, den har han holdt på og fyrt opp i 2  dager...ahhh luksus! :-) Jens kjører og vi tar fatt på de siste 15 km til Folldal fjellhotel. Først igjennom en kjærrevei noen km, før vi møter asfalten. Asfalttråkkingen går med til å opdatere oss på fjesboka, ringe familien og genrelt fjas. Der er Folldal! Vi vil ha is og kaffe på bensinstasjonen, men innser at bensinstasjonen er 200m i motsatt retning av der vi skal så vi dropper det. Vi finner en benk og tøyer litt..asfalt tråkking tar på. Personene i bilene som kjører forbi oss ser litt rart på oss, noen smiler, vi bryr oss ikke. :-) 3,5 timer etter vi sa hadet til Jens står vi på fjellhotellet hans med en helt fantastisk utsikt over Rondane og Alvdal vestfjell. Vi får tilbud om dusj, men dropper det. :-) Vel plassert i hytten med alt rotet vårt får Elisabeth nesten sjokk. Joggeskoene har ikke vært strammet skikkelig og to nye gnagsår og blemmer er et faktum....skulle stoppet og tatt på gnagsårplaster med en gang man kjente noe....ok, prøve å lære til neste gang. :-) Kritiske begynner vi å slanke sekkene, og vi vet vi må ta en ny oppgang når vi kommer til Røros. Da skal dere få vite hva vi har hevet ut. :-) Vi vandere ned til Jens og Randi for litt kartprat og rutevalg på veien videre til Savalen. .  Elisabeth klarer så vidt å gå i croks, gnagsårene er pain.  Jens har også fikset et kart for oss som vi manglet...vi setter så stor pris på sånne snille og hjelpsomme mennesker vi møter på vår vei. Ikveld er det fullmåne, og den skal visst være stor ikveld, og fantastisk flott over de hvitkledde fjellene. Vi sitter inne i hytten og venter...kor e du måne? Vi e trøtte..... Åååååå der e den!!! Vi "løper" ut, forsøker å ta noen bilder....og nyter synet i det den store fine månen stiger opp bak fjellene-vakkert!