tirsdag 17. juli 2012

Dag 107: Laudunvannet - Gietkanasjohka leaksi

25 km
9,5 timer

Gjesp! Vi våkner 9.30, etter en 12 timers nattsøvn, herlig! Begge to har vært våkne i natt da vinden blåste opp glidlåsen på teltdøra....vinden snudde ja. :-) men vi sovnet igjen like fort. Havregrøt frokost og kaffe inntas, vinden holder myggen vekke. Det e så bra å være på fjellet igjen, og ha panorama utsikt til Finnmarksviddas flate vidder. Etter ca 6 km løyer vinden litt og myggen gjør sin entre. Elisabeth friker ut, dette e ikke noe kjekt!! Marita har knapt enset myggen, men tar en avgjørelse om å gå ned til veien, og legge en ny ruteplan derfra. Vi kan enten gå 10 km på vei og gå oppigjen på fjellet utenfor myrområdene, eller vi kan gå 2 km på vei og ta en sti derfra og litt inn på vidda, da slipper vi myr. Det e best å gå i fjellet, så vi gjør det siste. Etter noen 100 m fra veien treffer vi en gjeng som har merket sti derfra, ca 12 km inn på vidda mot Stabbursdalen, og videre nordover til Olderfjord. Dere må følge merkingen! Sier de til oss...tja vi får se....det tordner og pøsregner, vi vader over elva, også blir det vindstille....... Nå starter de 4 værste timene på turen så langt. Det e mygg overalt. Vi tar på oss myggnetting, orker ikke skifte sko. Vi vader med croks, og vet det e ca 700 m til neste elv. Der treffer vi resten av merke gjengen. Vi slår av en prat, og blir igjen oppfordret til å følge merkingen deres. Vi får se. Akkuratt nå frister det ikke å gå så langt inn på vidda. Vi forsøker å ta ut kompasskurs for å holde oss unna myra, men myggen e der med en gang. Vi går konstant med en sverm rundt hodene våre. Det e som å stå i en bikube med mygg uten escape mulighet. Kordan skal vi lage mat i dette infernoet av mygg? Dette e ihvertfall ikke kjekt! Vi blir enige om å gå nedigjen på veien og følge veien til Skaidi. Vi går i ca 4 km, må krysse myr. Marita setter seg nesten fast, og får et raseriutbrudd. :-)  Marita innser hun har vært for naiv iforhold til dette med myggen, og Elisabeth er "glad" for at Marita også får seg en mygg knekk og skjønner kor jævlig det er. :-) Vi e tørste og sultne, det e så varmt, men vi må gå med alle klærne på, svetten siler. Vi prøver å drikke, en slurk så har vi mygg overalt på kroppen. Det e bare å gå. Eg e så leeeeei, roper Marita. Vel, det skremte ikke myggen det heller. Til slutt treffer vi veien. De fire siste timene har vi gått ca 12 km, men forflyttet oss kun 4 km i forhold til der vi var når valget sto mellom å følge veien  eller gå innigjen på vidda. :-) vi må le. Vi går et par kilometer langs veien, og camper rett ved siden av på en liten høyde med en sval bris. Her e det ikke mye mygg, nesten litt luksus kor lite det e i forhold til det vi opplevde inne på vidda. Dog, nok til at middagen inntas inni teltet. Det tar ikke lang tid før myggen e på pass. Den surrer inni teltet, vi er trygt passert inni myggnettingen. Skal vi gå ut på do eller ut å pusse tenner? Det frister ikke og måtte passere denne myggen. Vi sitter i et slags fangenskap føler vi selv. :-) Elisabeth tar sjansen på å gå på do, hun klarer det uten og bli stukket. Bilene tuter, og vi hører en bil sakke farten...marita roper: bare kjør videre, vi har ingen planer om å komme ut å snakke med noen! Vi ler, snakker om timene inne på vidda, og  innser at vi aldri kunne vært i krigen da vi tydeligvis ikke klarer å holde roen i kritiske situasjoner. :-)  Den sultne etappen til Nordli og knekken i Børgefjell virker ingenting i forhold til de 4 timene i mygginfernoet. På vei til Nordli var sultne, men kunne spise maten vi hadde med oss. Snøen igjennom Børgefjell gjorde oss ikke vondt. Men myggen er en utenforstående faktor som vi ikke kan kontrollere. Vi kan knapt sjekke kart, spise og drikke uten at den e klar til å angripe. Selv om det var et helvete, e vi på en måte glad vi fikk oppleve det. Vi kommer ikke til å besøke Finnmarksvidda om sommeren igjen. Det e synd, fordi den e så flott, og så skal myggen ødelegge. Så det e jo greit at vi fant ut det før vi brukte mye tid og penger på å booke flybilletter opp her etc ved en senere anledning, ;-) Vi plugger i øreproppene, det tar vekk den værste lyden fra bilene og myggen. :-)










Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar