Dag 58 - 59: Hviledag Nordli / Nordli - Røyrvik

Søndag kunne vi endelig sove lenge, så koffor ikke våkne 8.15! Jaja en time lenger enn vi har gjort de siste dagene, og vi e sikkert uthvilte siden vi våknet så tidlig. Kroppene kjennes uforskamma bra ut, jøss, all pizzaen og snopet i går gjorde nok kroppene godt. Astrid banker på døra og kommer med fire ferske ørreter som sønnen hennes, Reidar Monsen, dro opp med garn denne morgenen. Åååå tusen takk! Vi tar med oss frokosten ut i solen; brød, egg, brunost, leverpostei, flykræsj (makrell i tomat) , juice, yt og trakta kaffe!!! Trakta kaffe e så luksus, og vi drikker en haug med kopper hver. Vi slenger oss ned på liggeunderlagene, blogger litt og slapper av før dama som jobber på expert butikken kommer med depotet vårt på døra. Dette hadde Astrid ordnet. Selv om det e pinse så ytes det her service, noe vi setter stor pris på. Vi gidder egentlig ikke tenke på å se på depotet nå helt til Marita kommer på at mamma hadde sagt noe om å legge oppi bursdag gave. Det e jo ganske uaktuelt å vente til 5 juni med å åpne. Ny singlet, smågodt, pastasaus og shot på plass. Shot? Oj! Moren til Elisabeth har sendt hjemmelaga spekepølse og cognac, vi e reddet! For oss oppleves dette som bursdag og julaften på samme dag. Vi tar en tur bort til bensinstasjonen og få hjelp med å finne transport til Røyrvik. Det tar oss 3 dager å gå langs vei til Røyrvik, noe vi verken har lyst å utsette kroppene våre for nå, eller tid til. Vi har noen dager å gå på, men de sparer vi heller til vi er lenger nord og på fjellet, vi e knapt halvveis.  Transport ja! Dere kan ta tilbringer transport til Grong, tog fra Grong til Namsskogan og tilbringertransport fra Namsskogsn til Røyrvik. Tilbringertransport=booke taxi 6 timer før man trenger den og betale busspris for strekningen taxien kjører. Perfekt ordning. Middagen inntas på Li'verten før vi tusler tilbake til den søte røde hytten vår. Litt telefonsamtaler og bloggings før vi får somlet oss i seng rundt midnatt eller noe.

I dag våknet vi kl 9.30! Det blåste, litt sol, plutselig kommer det sludd, så sol igjen. Typisk bergens vær, så dette e vi jo vant til. ;-) jada vi vet dere har hatt sol sommer lenge nå! :-) Frokosten inntas innendørs, og siden vi husker ekstremt dårlig lager vi liste over ting som må gjøres i dag. Booke overnatting i Røyrvik, sjekke om vi kan komme oss over Store Namsvatn med båt, blogge, pakke, gratulere mammaen til marita med bursdagen. Gratulerer med dagen mamma!!! :-) Pjuuu, så masse å gjøre. Vi går igjennom ruta, ok  det ser overkommelig ut. Elisabeth booker overnatting på Røyrvik mens Marita tar en tur opp til Astrid. Ene sønnen i huset som er hjemme på pinseferie kjenner han som har båt transporten. Han ringer og sjekker. Is på vannet ja, regulert, ikke gå over der. Vi har jo sett kordan vannene andre steder i området ser ut så at det var islagt var vi ganske sikker på. Alternativt er å gå opp fra Leppikvatnet på svensk side. Men vi kan jo bare ringe samene og spørre om tips. Vi får telefon nummeret til Algot Joma, som skal være en hyggelig same som kan gi gode råd. Ehhh han snakker norsk, spør marita forsiktig? Eg kan liksom ikke samisk. Vi ler. Marita takker for hjelpen, og tenker at om alle mennesker hadde vært så snille og hjelpsomme som de er på plassen Nordli så hadde det ikke vært noe elendighet i verden. Algot kan fortelle at det er fult mulig å gå rundt vannet, det er scooter spor vi kan følge. Han forklarer kor bruene e, kor Virmahytten ligger når vi kommer rundt vannet, den e åpen og vi kan sove der. Helt greit siden det er meldt minus grader.... Vi får noen rutetips videre før vi takker så mye for hjelpen, igjen. Vi pakker oss ut av hytten, sier hadet til Astrid, og setter oss i taxien. En times kjøring til Grong. I det vi kommer inn i Grong sentrum er alt grønt, blader på trærne og skikkelig sommer. Er det sånn det ser ut her nede i lavlandet.... På toget e det masse folk. Vi kan ikke huske sist vi satt så tett på så masse folk. Elisabeth lurer på ka elv vi ser. Eg vet ikke, svarer Marita. Åååå du e jo mitt orakel og må svare på spørsmålene eg har, påstår Elisabeth. Ja, eg svarer jo på spørsmålet ditt, svaret er; eg vet ikke. Marita har fokus på fjellene i det fjerne. Tidligere i dag var vi spente og smånervøse på ka som venter, men nå skal det bli fint å komme seg til fjells igjen og hilse på nye fjell, de e sikkert litt ensomme...det e ikke akkurat masse folk i fjellet nå!  Høytaleren forteller oss at Namsskogan e neste stopp, og der står taxien klar. Vi fyller opp ca hele bilen med bagasje...oj skal det være med en dame til....akkuratt plass til hennes bagasje. :-) Jo høyere vi kommer jo mer snø blir det. Taxisjåføren forteller at det e en seig vinter i år....og alle andre vi snakker med sier at det e mer snø enn normalt. Jepp, det blir truger en stund til.  Vi kommer til Limingen gjestehus, får mat og øl, og som vanlig superhyggelig service! I morgen går turen videre, Børgefjell og Hattfjelldal står får tur. 7 juni er planen å være på Umbukta fjellstue, der venter besøk og to hviledager. :-)

Dag 57: Storosttjørna sv - Nordli

14 km
7 timar
1 vading

Marita er ute på do kl 0530. Sola skin og står høgt på himmelen, ho legg seg fornøgd nedatt i soveposen og får seg sovidt ein time søvn før vi skal opp, vårt nye mål er å stå opp kl 0700, men klokka blir fort 0715 før vi klarar å tvinge oss ut av posane.. I dag skal vi på bensiinstasjoon! Elisabeth ropar av glede til Marita i det andre teltet... Hurra!! Ute har tåka lagt seg tjukt rundt teltet.. Jaja.. Vi er jo blitt gode på kompasskurs, og det regnar iallefall ikkje. ;-) Det er kaldt ute, så vi et frukosten i telta. Det tek litt tid.. Elisabeth har, av ein eller annen grunn spart opp til to frukostar og tek ein dobbel havregrautporsjon. Det mettar godt i svolten mage. Klokka 0850 står vi pakka og klare for avmarsj. Tåka har letta litt så vi kan følge nordsida av dalen utan å tenkje så mykje på kompasset. Begge to er slitne, detta er 14. dagen på vandring, det skal bli så utruleg herleg med ein kviledag no. Vi sjanglar bortover snøen, vi ler litt, det her er jo verre enn ein sein laurdagskveld med litt for mykje innabords. Vi tek ein pause i lyngen. Et litt kjeks og ein browniebit, legg oss på rygg. Sola har pressa seg veg gjennom skylaget og varmar. Vi ligg ei stund til. Tenker på bensinstasjonen og fantaserer om alt vi skal kjøpe oss. Så går vi inn i skogen. Litt verre å finne ein fornuftig veg her.. Men vi er blitt godt vande, set kurs for myrene og følgjer dei bortover mot den etterlengta skogsvegen som skal føre oss ned til veg 765 og taxi! Først må vi over ei elv, vi har jo erfart at det luraste er å krysse før to elver blir til ei. Vi møter elva og går ein rekogniseringstur nedover, hurra! Ei snøbru over den første elva. Den andre er det verre med, men litt lenger oppe finn vi ein grunn plass det går an å kome over, men først må vi spa vekk litt snø. Snøen ligg langt utover elvebreidda og vi vil helst ikkje dette gjennom. Vi brukar trugene, hakkar og grev i snøen. Åååååneiii! Truga mi! Elisabeth har mista truga uti elva, den flytnedover. Begge reagerer lynraskt, spring nedover elvebreidda og Elisabeth kastar seg ned, men får ikkje tak. Marita spring vidare og klarar på mirakuløst vis å ta ta i truga før ho forsvinn. Å herregud! Marita får ein bamseklem. Tenk om eg måtta gått vidare med berre ei truge! Hjertet dunkar og lettelsen er stor!! Vi pustar letta ut. På med crocs og over elva. Det går fint, igjen! Sola varmar og tørkar oss og vi er klare for siste kraftanstrengelse mot vegen, gjennom skogen. Tett skog. Og igjen, masse tre som er brotne av på midten.. Kva er det som har herja her? Elisabeth trur fortsatt at det må vere Bjørn, dei klatrar sikkert opp i trea slik at dei brotnar, så kan dei slikke i seg alle insekta inni stammane.. Tenker på lærdommen frå barnetv og barnebøker... Men det må jo vere sjukt mange bjørnar... Hmm.. Vi får spørje nokre lokale når vi kjem til Nordli. Oj, kva var det? Ein diger fugl spring flaksande vekk frå under eit tre. Rype? Den var jo så diger? Oj, sjå egga! Vi tek eit bilde og fortar oss vekk. Endeleg, etter litt knoting i skogen finn vi myra og vegen. Åå! Vi føler oss nesten framme, kan slappe av, berre å følge vegen ned til hovudvegen.. Åå.. Sjå der, kva dyr er det? Det må vere ein grevling, så liten den er. Den kjem valsande mot oss. Rekk akkurat å få eit bilde av den før den forsvinn ned i skogen. Trudde grevlingen var større. På "flukten frå dyreskogen var den kjempestor.." (barnetvserie) Elisabeth funderar litt over om grevlingen var blind? Jo trur det, men er det ikkje eit nattedyr? Hmm.. Den er sikkert litt døgnvill.. Det er jo lyst døgnet rundt her oppe i nord... Etter ei stond vert vegen bar. Av med truger og gamasjar. Herleg. Beina føles lette som fjær utan truger. Vel nede ringer Marita etter drosje, men drosja i Nordli er opptatt, vi må ringe Sørli. Ja den kan kome, men det tek ca 40min å køyre til dit vi er. Jaja, vi har jo fått dekning på mobilane, sola skin. Vi nyttar tida til å oppdatere oss på vekas hendingar på fjesboka.
Taxisjåføren er ein ung kar frå Sørli, han kan fortelje oss at det ikkje er bjørnen som veltar tre...hmm.. Elisabeth veit ikkje om ho trur heilt på han... Det er mest sannsynleg rotne tre som berre knekk... Kjedli! Jaja.. Klokka er litt over halv seks, vi byrjar å bekymre oss for om bensinstasjonen kan vere stengt. Vi ringer til Astrid, som vi skal leige hytte hos. Ho seier at bensinstasjonen stenger klokka 18. Vi rekk det akkurat. Spring inn og handlar, brød, pålegg, juice, chips, smør, snop... To digre handleposar. Pjuhh! Vi lokaliserer huset til Astrid og får tildelt ei utruleg kosli hytte heilt nede ved Laksjøen. Der lagde vi oss to pizzaer, ein grandiosa med peperoni og ein bigone. Nam. Litt chips og snop. Magane er fornøgde. Vi sit ute i solsteiken til sola går ned og kan legge oss og glede oss over å kunne sove så lenge vi vil i måra. ;-)

Dag 56: Snaufjellvatnet - Storotjørna sv

22 km
10 timer

I dag var vi klar for en lang dag, mest sannsynlig 12 timer. Målet var å campe ved Storotjørna, for så å gå ned fra fjellet langs Åneselva, ned til Storbuslåtten. Derifra er det ca 6 km med vei før vi treffer vei 765. Da er det 14 km igjen på asfalt til Nordli, som tilbakelegges i taxi. Dette bestemte vi oss for når vi besluttet å bruke en dag ekstra på etappen. Vi har fortsatt igjen over to mnd på tur og har ingen intensjoner om å ødelegge oss på asfalt, det er så mye mer av fjell norge vi vil se. I tillegg må vi være på Umbukta fjellstue 7 juni, så vi har et tidsskjema vi må holde dit. :-)
Vi rakk akkurat å få i oss frokosten før det startet å hølje ned. Vi sprang inn i teltene våre, og all pakking måtte skje der inne. Hehe komisk, liten plass, men det gikk. Oj! I det vi kommer ut av teltet er det tåke og ca 10 m sikt, helt without, og vi skimter noen bare flekker her og der. Dette blir interessant. Vi tar ut kompass kurs til enden av Snaufjellvatnet. En går forran og en bak, begge følger med på kompasset, vi har et felles ansvar for å komme frem. Elisabeth føler at nord er en annen vei enn det kompasset viser. Eg vet ikke helt om eg stoler på kompasset, sier Elisabeth. Det må du!! Ka annet kan vi stole på? Marita antar hun ser konjunkturene av vannet på siden, men finner ut at det kan være ka som helst. Her er det ikke vits å anta noe og tro man vet, for vi tar mest sannsynlig feil, kun følge kompassets retning. Vi er glad for at begge har kompass, vi kjøpte to på Storlien. Hva om vi kun hadde hatt et, og det hadd blitt ødelagt? Måtte lært oss kompasset på gps'en....noe som hadde tatt tid. Heretter skal vi alltid ha med to kompass på tur.  Vi går i 30 min før vi tar en kryss sjekk med gps'en. Vi e på rett kurs. Tar ut ny kompass kurs, og bestemmer oss for å gå ca en time, vi vet vi holder ca 3 km/t så da vet vi sånn ca kor langt vi har gått. Et vann!! Vi går av, vannene er islagte, men vi stoler ikke helt på de. Kompass kurs rundt vannet, men nå er Marita forvirra, er nord den veien? Vi prøver å memorere kartet i hodet, kor langt skal vi gå før det går oppover eller nedover, kor langt e det til vannet osv. Det regner fortsatt. Elisabeth er ikke imponert over Bergans bekledningen, søkk våt. Elisabeth mister balansen og hele tryningen skjer i sakte film. Elisabeth har rukket og sett at hun ikke kan lande på den steinen, og heller ikke på det treeet, så valgte hun bakover. Haha off, gikk det bra? Vi ler, kroppen e like hel. Elisabeth!! Sol! Og det har sluttet og regne. Tåken ligger like tett, men vi setter stor pris på at det ikke regner, og solen tørker opp klærne og varmer godt. På kompasskurs navigerer vi oss igjennom tåkeheimen, effektivt. Det e jo bare å gå i pilens retning, ikke prøve å skjønne ka fjellknaus som er hvilken, vi ser ingenting likevel. 5,5 timer og 13 km senere er det tid for varm lunsj. Ganske fornøyde med dagens kompass leking, og det e jo gøy! Vi kommer jo frem, mestingsfølelse, og selvtillitten stiger. Tåken letter og solen titter frem. Hurra!  Vi ser noen spor i snøen, aner ikke ka det e. Prøver å ta et bilde, vet ikke kor bra det ble, kanskje noen andre der ute har peiling. :-)
Nå skal vi over et fjell, ca 200 høydemeter. Vi står og ser på fjellet, og skimter et scooterspor opp fjellsiden, vi følger den. Kompasset legges bort,og vi kan gå og nyte det fine landskapet rundt oss. På toppen tar vi ut ny kompasskurs for å være på den sikre siden. Vi ser på kartet. Kan vi ikke gå ned der, sier Elisabeth? Da trenger vi ikke gå rundt et fjell. Jo! På kanten av fjellet ser vi Stortjørna og starten på dalen vi skal ned dagen etter. Vi spotter en fin og flat lyngflekk ca en km vest for Stortjørna. Vi tar den, lenger borte ser det ikke så fint ut. Vi spiser middag og synger barne sanger. Elisabeth husker alle versene (nesten) på "Lille tambur". Vi synger, ser på solnedgangen og er veldig fornøyd med dagens innsats. :-)

Dag 55: Holden turisthytte - Snaufjellvatnet

22 km
10 timar
1 vading

Sola skin frå klar himmel, nok ein varm og nydeleg dag i vente. Vi skal kome oss over tregrensa att, opp på snaufjellet. Skogen er vanskeleg å navigere i. Tett granskog blanda med bjørk, vårt favoritterreng! ;-) Vi prøvar so godt vi kan å følgje myrene, men gjennom skogen må vi til slutt. Vi tek ut ein kompasskurs, den viser veg rett gjennom tjukkaste granskogen. Det er berre å følgje pila, vi har ikkje sjangs utan. Det vert eit par banneord mot granene som ikkje vi sleppe oss gjennom, men med makt og list går det på eit vis. Vi pustar letta ut når vi ser taket på naustet ved Rørtjønna, som var første delmål. Ei lita matpause og ny kompasskurs mot neste vatn. Det er bra vi har litt vatn og myrer å forholde oss til på vår veg. Angeltjønnin er neste mål og deretter ei stor myr. Endeleg. Myra er lokalisert og vi set pris på det opne terrenget. Vi treff på eit svært vatn, som eigentleg berre skulle vert ei lita tjønn som vi hadde tenkt å gå rundt, men nei. Snøsmeltinga er i full gang og dei små tjønna er blitt til eit sammensurium av store vatn og elvar.. Vi prøvar å gå rundt, men her er ei elv.. Jaja... Vi får ta på crocsa og vade. Det er jo litt godt å få kjølt ned dei slitne føtene litt. Vi har ei elv igjen å krysse, men kva er det vi ser? Jo ei bru, hurra! Det er godt å kome over tregrensa, opp på fjellet, litt meir oversikt. Vi endrar litt på ruta og vel å gå over fjellet istadenfor nede i dalen, bra valg. Dagen går som ein draum, sola skin og varmar, vi svettar oss over fjell og set utruleg pris på det fantastiske veiret. Vi følgjer kompasspila og gløymer å følgje med på underlaget.. Uææææ!!! Auau! Elisabeth set truga fast i ei fjellbjørk... Og stupar framover, kneet deisar rett i ein kvist! Foten er fast og sekken held kroppen nede, Elisabeth klarer ikkje rikke seg. Marita kjem springande til unnsetning, får av sekken og løsnar truga, korleis gjekk det? Elisabeth klarer å stotre fram at det ikkje er alvorleg, berre eit slag på kneet.. Ei lita pustepause, smerten gjer seg.. Pjuhh! Vi har ikkje lyst på helikoptertransport! Vi traskar vidare, Elisabeth føl nøye med på bjørkene... Vi går rundt eit fjell og mot dagens mål, Snaufjellvatnet. Der ser vi ein einsam Rein. Vi går over ein liten ås og finn ein nydeleg lyngflekk. Perfekt! Vi listar oss ned på det islagte vatnet, Elisabeth litt skeptisk, men Marita som hakkar hol i isen kan betrygge med at det er tjukk is under overflatevatnet. Pjuh! Det e en grunn til at det heter OVERFLATEvatn, Elisabeth....! Vi får oss vatn, skiftar til tørre kle, set opp telta og nyt ein nydeleg middag til sola går ned bak fjella! Fint liv! ;-)

Dag 54: Gaundalen fjellgård - Holden turisthytte

15 km
6 timer
5 vadinger

Stekte havregrøt kaker med egg til frokost! Nam! Og Friele kaffe som noen har satt igjen på hytta. Steinar kommer med gjesteboken, og vi ser jo at her er det innom folk jevnlig. Vi koker opp noen egg og tar med oss, vi klarer å knekke 15 av 24 egg. Vi svinger innom Steinar og Ingeborg før vi går. Vi får servert noen historier om andre npl'ere, og får sjekket værmeldingen. Her har de nylig fått pc og internett. :-) Steinar kan fortelle at det er bjørn i området. Ok, men treffer vi bjørn så gjør vi bare sånn som Lars Monsen gjør, roper "gå vekk bjørn,gå vekk". Og funker ikke det setter vi i gang med noen skikkelige jentehyl, som helt sikkert skremmer alle mulige skapninger over alle hauer. I dag venter ca 300 høydemeter opp, en flate over fjellet og nedigjen på andre siden. Vi skal kun følge strømledningen, enkelt. Sola steiker og det e varmt. Vi har knapt igjen solkrem, noe som innebærer at Marita må fortsette i bukse. Elisabeth har bandasjert sine solbrente legger så gamasjen ikke skal gni inntil og gjøre vondt. :-) Svetten siler oppover bakkene, men bra tempo, og nesten på toppen tar vi en pause. Vi nyter utsikten, de hvitkledde fjellene er så majistetiske og flotte. Siste innsats oppover bakkene. Marita er sikker på hun ser en liten hytte på toppen, og har en formening om at kanskje de som jobber med strømledningen kan søke ly her. Vi kommer på toppen, og "hytten" e en stor stein. Whatever! Vi går bortover flaten og føler vi er på norges tak. Vi ser nye fjell i de fjerne, og den store innsjøen, herlighet så sto den er. Nedover bakkene og inn i skogen. Marita? Kan vi lage vafler om de har når vi kommer hjem. Selvfølgelig, lag alt du vil ha! Vi må over et par elver,og tenker at det e bedre å gå litt lenger ned og bare ta en vading etter at de to elvene har møtt hverandre og blitt en. Smart? Neppe. For da blir jo elven større!!! Logisk. Dette innser vi jo og det e bare å labbe tilbake og gå for to vadinger. Vi kommer til elv nr to og det er en haug av tre som har brekt eller blitt gnagd ned. Ka dyr har gjort dette? Det e vel ikke bever her? Kan bjørnen ha gjort dette? Kan jo være den klør i tennene og var d ikke noe med at bjørnen jaktet innsekter og maur i trestammer? Det har vi lært på barne tv når vi var små. Vi finner et sted og vade, litt dypt, men det går, våte opp til knærne. Vi begynner å tenke på siste elva vi skal over, den e større. Vi nærmer oss, stopper opp og lytter. Shit, dette e ingen vade elv. I det vi skimter elva innser vi at vi sikket må svømme over vannet som elva renner ut i. Men ka e det på trærne?? Røde prikker vekk fra strømledningen. En bro!!!! Åååå så flaks! Ingen bro var tegnet inn på kartet. De røde prikkene viser veien mot hytta, og vi kommer frem i 16 tiden. Det skal bli digg og slappe av nå. Vi må jo sjekke matlageret først. De har ikke pannekaker eller vafler sier Elisabeth. Det må de ha! Pjuu der finner vi det, på nederste hylle. Men ingen smør eller olje? Hæ? Vi må jo ha noe å steke i. Vi har jo basert oss på vafler til lunsj dagen etter. Steke vafler uten smør, ka e suksess raten? Vi lager spagetti di capri til middag. God boksemat vi aldri hadde kjøpt hjemme. Med ekstra salt og oregano smaker det fortreffelig. Vi legger oss ned på benken,...Elisabeth finner fort veien til liggeunderlaget og gresset. Marita finner ikke helt roen...ligger og tenker...vi må ha smør. Det e så mange hus her, kanskje et e åpent, og det e smør der. Vi har jo så flaks, ting pleier og orde seg. Elisabeth! Eg tar meg en tur rundt på tunet og sjekker litt.   Et hus, låst. Men ka e dette..et bittelite hus, ulåst, kaldt, det ser ut som et kjølerom. Elisabeth??? Kan flytende melange som gikk ut for 8 mnd siden fortsatt brukes??? Den lukter bra, og ser bra ut. Ja! Den kan brukes. Og den har jo sikkert vært frosset hele vinteren uansett. Marita finner roen, tusler litt rundt på tunet i solen og nyter stillheten. De andre husene her eies av Statskog, er låst og har olje stående inne på kjøkkenbenken. Marita tar ansvar for å lage vafler til kvelds mens Elisabeth tenner bål på bålplassen utenfor. Vi nyter en deilig sommerkveld med vaffler, bål og sol ved Holderen. De hvite fjelltoppene tundt oss gjør det hele enda vakrere. Vi vet ikke kem som eier melangen, men vi satte resten tilbake etter bruk. Den reddet to sultne fjelljenter, så til d som satte igjen en flytende melange, mest sannsynlig i fjor sommer; tusen tusen takk!! :-)