Dag 53: Lakavatnet - Gaundalen Fjellgård

15 km
8,5 timer

Gjesp! Så godt vi har sovet på dette perfekte lyng underlaget, ikke lett å komme seg ut av posen denne morgenen. Klokken ringer kl 7. Vi har planer om å snu tilbake døgnet, komme oss opp tidlig så vi kommer oss tidligere frem. Ingen av oss er akkuratt utprega B mennesker, og vi må jo lytte til kroppens indre klokke. :-) Overskya og litt vind bidrar til turens mest effektive frokost og nedpakking av telt. I det vi labber avgårde kommer solen og singlet føre er igjen et faktum. Hmmm ka vann e det der? Vi har gått ca et par hundre meter. Haha det der e Lakavatnet. Vi ler, ok, vi var ikke langt ifra ihvertfall. I enden av vannet må vi over en elv. Marita er pingle når det kommer til så kaldt vann og vil heller gå tilbake og krysse over vannet et smalt parti lenger borte. Det er Elisabeth ikke med på, skummelt. Og  å gå rundt e uaktuelt. Fine! Vi vader her, klokken er ikke en gang 10, kald start på dagen...og kordan mener du at vi skal komme oss ned til elva, spør Marita, og peker på snø skrenten. Vi lager trappetrinn svarer Elisabeth ivrig, og starter å grave trappetrinn med trugen. Marita står bare og ser på, litt skeptisk, og tenker at det e helt greit at Elisabeth gjør den jobben. :-)  Det er Marita sin første vading med crocs, og det i en passe brei elv med passe bra strøm, derfor skeptisk. :-) Vadingen går over all forventing, det var jo ikke så kaldt. Vi ser noen reinsdyr før vi kommer til ny elv og ny vading, en liten søt elv, ingen problem. Etter vading av elv nr 3 den dagen tar vi en pause. Eg har så lyst å dusje håret mitt i bekken, utbryter Elisabeth. Jaaaa! God ide. En skikkelig brain cooler. Digg! Elv nr 4 står forran oss. Marita orker ikke skifte til crocs, er så lei av å ta av og på sko, gamasjer og sokker. Det ser jo ikke sååå dypt ut da. Elisabeth tar ingen sjanser og skifter. Marita blir kliss våt på ene foten, og konstater at crocs har mye bedre grep enn fjellsko. Ingen vits å klage på at man ble våt, bare ta konsekvensen av egen latskap. Nå skal vi opp bakken så skal vi vel se Grønlivatnet, derfra e det bare å føge strømledningen ned til gården. Vi når toppen, men ser ikke noe vann...ahhh en haug til, vi kommer over og der ser vi Grønlivatnet. Pause. Vi funderer på om vi skal gå gjennom skogen eller over et lite fjell bort til strømledningen. Skog er til tider krevende så vi tar fjellet, noen flere motbakker skader jo ikke! På toppen ser vi gården...ahhh ikke langt igjen. Og melkesyren e et faktum igjen, kanskje skogen hadde vært dt beste...Det går bratt nedover, og en elv i bunnen av dalen....skal vi gå tilbake til Grønlivatnet og forsøke å krysse der...kan det være en bro vi ser? Vi er alt for usikre, og det er ikke fristende og gå noen meter ekstra i feil retning, nei vi snur oss og går mot gården. Vi finner et perfekt sted å vade på, finner igjen strømledningen, snart fremme! Vi snakket med Ingeborg Gaundal når vi var på Innstua og fikk bekreftet at det var bro over Gauna, og over Litlelva. Rimelig flaks! For vi hadde ikke vadet over de elvene. Gauna var stor. Litlelva det samme. Vi knotet litt med å finne broa  over Litlelva da vi mistet stien pga snø, men fant den til slutt. På Gaundalen fjellgård bor Steinar sammen med sin mor Ingeborg. Gården var med i programmet "Der som ingen skulle tru at nokon kunne bu" på NRK. Hit finnes ingen bilvei. Posten hentes i Snåsa når det passer seg sånn, da tar de fjellveien. Et annet alternativ for å komme seg til sivilisasjonen er en sjø (som vi ikke husker navnet på) som er 3 mil lang hvor man ender i Sverige. De blir ikke ensomme, for her er dt masse besøk både sommer og vinter. Steinar kan fortelle at før broen kom svømte folk som gikk npl over elva med sekkene. Eller de ble kjørt over med en kurv som henger på en vaier over elva. Hehe vi setter stor pris på broen. Se, der er to elg på jordet, Steinar peker. Ååå! :-) Det er fint her, solen skinner, og det e så rolig. Vi holder på å bære sekker og utstyr inn i hytta i det Steinar kommer med 24 egg. Han forteller at de har 5 høns på gården som legger masse egg. Ååå tusen takk! I ene skapet finner vi poteter, lykke! Men de kjennes litt myke ut, hjemme hadde vi sikkert kastet de. Vi skreller og skjærer de opp, disse kan brukes. Vi lager speilegg og steker båtpoteter med masse krydder på. Nam! Mette, og ordet "mett" har en annen definisjon her ute enn hjemme, og trøtte er det bare å finne sengen. Marita får ikke sove, sulten igjen Står opp og knekker siste rest med Gjende kjeks. I morgen skal vi på selvbetjeningshytte, kan fylle på der.