Dag 50: Ferslia - Innstua Turisthytte

30 km
12 timer

Det er noe feil med denne stekepanna!!! Elisabeth sliter på dag nr to på rad med pannekakene. Har du forsøkt å skrudd ned varmen? Bytte stekepanne? Skal eg ta over? Brannalarmen hyler igjen og Marita får lov å ta over pannekakestekingen. :-) Det går bedre, men om det e pga dyktighet eller den nye stekepannen vet vi ikke. :-) En fin etappe på ca 25 km står forran oss, T-merket sti, overskya, men det er meldt sol kl 14 i følge yr. :-) Midt oppå fjellet hører vi motordur...hmmm dette e jo ikke et fly! To scooter kjørere dukker opp over haugen, de hilser, vi hilser tilbake....de kjører videre og ble sikkert like overrasket over å se oss som vi ble av å se dem. :-) Se!!! Ser du varmebølgene fra lyngen, spør Elisabeth. Ja! Lunsj i lyngen! Vi spiser, så sultne vi e, mer sultne enn tidligere på turen...vi titter ned i lunsjposen...ok, kan ikke spise mere, må rasjonere....Dagen går som en drøm, solen varmer, den røde merkingen er lett å se, og vi nyter hvert sekund. Ny pause på en topp med utsikt til fjell på alle kanter. Marita knekker omtrent lunsjposen, Elisabeth har en nøttepose i reserve....melkesyren er på plass i hver oppoverbakke, men vi kan gå et langt stykke uten truger-lykke! Hvorfor melkesyre nå og ikke når vi dro pulk? Pga for lite mat? Uansett bare opp en bakke, ned et skar, ned på en vei og gjennom skogen så e vi nesten på hytta. Vi burde lært nå at vi ikke skal si at det "bare" er så og så langt igjen, for vi går på en smell omtrent hver eneste gang. Vi kommer ned i Merraskare, det e skavler overalt og det vår rett ned i elva i bunnen av skaret. Marita tror det går ann å krysse elva, at isen holder, Elisabeth er litt mer skeptisk. Uansett vi må komme oss helskinnet ned, og det går ikke her! Vi sjekker kartet, vi kan gå 1 km tilbake igjen og forsøke å krysse der, det ser slakere ut. What? Vi kommer til det såkalte slake stedet og det går rett ned. Vi sjekker kartet igjen! Åååå e det mulig??? Marita blir så oppgitt! To høydekurver ligger klint inntil hverandre, ikke kun en!! E det mulig å se så feil?? Vi må ytterligere 1,5 km tilbake før det slaker ut, høydekurvene er nå trippeltsjekket. Timeout!! Marita e så irritert pga bommerten, burde vi ikke visst dette med skavlene?? Nei, forklarer Elisabeth, vi kan ikke vite at det er slik et skar blir seende slik ut med snø. Høydekurve bommerten burde vi sett. Jaja, ikke annet å gjøre enn å ta lærdom av dette. Vi ler, en fin omvei ble det. Solen skinner. Vi finner en vei over elva, pjuuu, endelig på rett side. Vi skimter Innsvatnet, der nede ligger hytta. Vi kommer ned i et hyttefelt og bare veier, tar av trugene, spretter en pose chips og trasker de ca 6 km videre langs veien til hytta.  Vi kommer til hytta kl 23 på kvelden... Vann!! Det henger en forklaring på veggen, som ingen av oss skjønner. Elisabeth har vondt i beina og tar fyringsansvar mens Marita sjekker ut vannkran opplegget utenfor. Ok, skru rundt en dings en meter fra kranen også kommer det vann ut? Logisk. Vi spiser rundt midnatt...Elisabeth blir kvalm og klarer ikke få i seg alt....legger seg ned på gulvet. Du må spise, Elisabeth. Ja snart, men det går ikke. Vi legger oss og sovner momentant.