Dag 56: Snaufjellvatnet - Storotjørna sv

22 km
10 timer

I dag var vi klar for en lang dag, mest sannsynlig 12 timer. Målet var å campe ved Storotjørna, for så å gå ned fra fjellet langs Åneselva, ned til Storbuslåtten. Derifra er det ca 6 km med vei før vi treffer vei 765. Da er det 14 km igjen på asfalt til Nordli, som tilbakelegges i taxi. Dette bestemte vi oss for når vi besluttet å bruke en dag ekstra på etappen. Vi har fortsatt igjen over to mnd på tur og har ingen intensjoner om å ødelegge oss på asfalt, det er så mye mer av fjell norge vi vil se. I tillegg må vi være på Umbukta fjellstue 7 juni, så vi har et tidsskjema vi må holde dit. :-)
Vi rakk akkurat å få i oss frokosten før det startet å hølje ned. Vi sprang inn i teltene våre, og all pakking måtte skje der inne. Hehe komisk, liten plass, men det gikk. Oj! I det vi kommer ut av teltet er det tåke og ca 10 m sikt, helt without, og vi skimter noen bare flekker her og der. Dette blir interessant. Vi tar ut kompass kurs til enden av Snaufjellvatnet. En går forran og en bak, begge følger med på kompasset, vi har et felles ansvar for å komme frem. Elisabeth føler at nord er en annen vei enn det kompasset viser. Eg vet ikke helt om eg stoler på kompasset, sier Elisabeth. Det må du!! Ka annet kan vi stole på? Marita antar hun ser konjunkturene av vannet på siden, men finner ut at det kan være ka som helst. Her er det ikke vits å anta noe og tro man vet, for vi tar mest sannsynlig feil, kun følge kompassets retning. Vi er glad for at begge har kompass, vi kjøpte to på Storlien. Hva om vi kun hadde hatt et, og det hadd blitt ødelagt? Måtte lært oss kompasset på gps'en....noe som hadde tatt tid. Heretter skal vi alltid ha med to kompass på tur.  Vi går i 30 min før vi tar en kryss sjekk med gps'en. Vi e på rett kurs. Tar ut ny kompass kurs, og bestemmer oss for å gå ca en time, vi vet vi holder ca 3 km/t så da vet vi sånn ca kor langt vi har gått. Et vann!! Vi går av, vannene er islagte, men vi stoler ikke helt på de. Kompass kurs rundt vannet, men nå er Marita forvirra, er nord den veien? Vi prøver å memorere kartet i hodet, kor langt skal vi gå før det går oppover eller nedover, kor langt e det til vannet osv. Det regner fortsatt. Elisabeth er ikke imponert over Bergans bekledningen, søkk våt. Elisabeth mister balansen og hele tryningen skjer i sakte film. Elisabeth har rukket og sett at hun ikke kan lande på den steinen, og heller ikke på det treeet, så valgte hun bakover. Haha off, gikk det bra? Vi ler, kroppen e like hel. Elisabeth!! Sol! Og det har sluttet og regne. Tåken ligger like tett, men vi setter stor pris på at det ikke regner, og solen tørker opp klærne og varmer godt. På kompasskurs navigerer vi oss igjennom tåkeheimen, effektivt. Det e jo bare å gå i pilens retning, ikke prøve å skjønne ka fjellknaus som er hvilken, vi ser ingenting likevel. 5,5 timer og 13 km senere er det tid for varm lunsj. Ganske fornøyde med dagens kompass leking, og det e jo gøy! Vi kommer jo frem, mestingsfølelse, og selvtillitten stiger. Tåken letter og solen titter frem. Hurra!  Vi ser noen spor i snøen, aner ikke ka det e. Prøver å ta et bilde, vet ikke kor bra det ble, kanskje noen andre der ute har peiling. :-)
Nå skal vi over et fjell, ca 200 høydemeter. Vi står og ser på fjellet, og skimter et scooterspor opp fjellsiden, vi følger den. Kompasset legges bort,og vi kan gå og nyte det fine landskapet rundt oss. På toppen tar vi ut ny kompasskurs for å være på den sikre siden. Vi ser på kartet. Kan vi ikke gå ned der, sier Elisabeth? Da trenger vi ikke gå rundt et fjell. Jo! På kanten av fjellet ser vi Stortjørna og starten på dalen vi skal ned dagen etter. Vi spotter en fin og flat lyngflekk ca en km vest for Stortjørna. Vi tar den, lenger borte ser det ikke så fint ut. Vi spiser middag og synger barne sanger. Elisabeth husker alle versene (nesten) på "Lille tambur". Vi synger, ser på solnedgangen og er veldig fornøyd med dagens innsats. :-)