15 km
6 timer
5 vadinger
Stekte havregrøt kaker med egg til frokost! Nam! Og Friele kaffe som noen har satt igjen på hytta. Steinar kommer med gjesteboken, og vi ser jo at her er det innom folk jevnlig. Vi koker opp noen egg og tar med oss, vi klarer å knekke 15 av 24 egg. Vi svinger innom Steinar og Ingeborg før vi går. Vi får servert noen historier om andre npl'ere, og får sjekket værmeldingen. Her har de nylig fått pc og internett. :-) Steinar kan fortelle at det er bjørn i området. Ok, men treffer vi bjørn så gjør vi bare sånn som Lars Monsen gjør, roper "gå vekk bjørn,gå vekk". Og funker ikke det setter vi i gang med noen skikkelige jentehyl, som helt sikkert skremmer alle mulige skapninger over alle hauer. I dag venter ca 300 høydemeter opp, en flate over fjellet og nedigjen på andre siden. Vi skal kun følge strømledningen, enkelt. Sola steiker og det e varmt. Vi har knapt igjen solkrem, noe som innebærer at Marita må fortsette i bukse. Elisabeth har bandasjert sine solbrente legger så gamasjen ikke skal gni inntil og gjøre vondt. :-) Svetten siler oppover bakkene, men bra tempo, og nesten på toppen tar vi en pause. Vi nyter utsikten, de hvitkledde fjellene er så majistetiske og flotte. Siste innsats oppover bakkene. Marita er sikker på hun ser en liten hytte på toppen, og har en formening om at kanskje de som jobber med strømledningen kan søke ly her. Vi kommer på toppen, og "hytten" e en stor stein. Whatever! Vi går bortover flaten og føler vi er på norges tak. Vi ser nye fjell i de fjerne, og den store innsjøen, herlighet så sto den er. Nedover bakkene og inn i skogen. Marita? Kan vi lage vafler om de har når vi kommer hjem. Selvfølgelig, lag alt du vil ha! Vi må over et par elver,og tenker at det e bedre å gå litt lenger ned og bare ta en vading etter at de to elvene har møtt hverandre og blitt en. Smart? Neppe. For da blir jo elven større!!! Logisk. Dette innser vi jo og det e bare å labbe tilbake og gå for to vadinger. Vi kommer til elv nr to og det er en haug av tre som har brekt eller blitt gnagd ned. Ka dyr har gjort dette? Det e vel ikke bever her? Kan bjørnen ha gjort dette? Kan jo være den klør i tennene og var d ikke noe med at bjørnen jaktet innsekter og maur i trestammer? Det har vi lært på barne tv når vi var små. Vi finner et sted og vade, litt dypt, men det går, våte opp til knærne. Vi begynner å tenke på siste elva vi skal over, den e større. Vi nærmer oss, stopper opp og lytter. Shit, dette e ingen vade elv. I det vi skimter elva innser vi at vi sikket må svømme over vannet som elva renner ut i. Men ka e det på trærne?? Røde prikker vekk fra strømledningen. En bro!!!! Åååå så flaks! Ingen bro var tegnet inn på kartet. De røde prikkene viser veien mot hytta, og vi kommer frem i 16 tiden. Det skal bli digg og slappe av nå. Vi må jo sjekke matlageret først. De har ikke pannekaker eller vafler sier Elisabeth. Det må de ha! Pjuu der finner vi det, på nederste hylle. Men ingen smør eller olje? Hæ? Vi må jo ha noe å steke i. Vi har jo basert oss på vafler til lunsj dagen etter. Steke vafler uten smør, ka e suksess raten? Vi lager spagetti di capri til middag. God boksemat vi aldri hadde kjøpt hjemme. Med ekstra salt og oregano smaker det fortreffelig. Vi legger oss ned på benken,...Elisabeth finner fort veien til liggeunderlaget og gresset. Marita finner ikke helt roen...ligger og tenker...vi må ha smør. Det e så mange hus her, kanskje et e åpent, og det e smør der. Vi har jo så flaks, ting pleier og orde seg. Elisabeth! Eg tar meg en tur rundt på tunet og sjekker litt. Et hus, låst. Men ka e dette..et bittelite hus, ulåst, kaldt, det ser ut som et kjølerom. Elisabeth??? Kan flytende melange som gikk ut for 8 mnd siden fortsatt brukes??? Den lukter bra, og ser bra ut. Ja! Den kan brukes. Og den har jo sikkert vært frosset hele vinteren uansett. Marita finner roen, tusler litt rundt på tunet i solen og nyter stillheten. De andre husene her eies av Statskog, er låst og har olje stående inne på kjøkkenbenken. Marita tar ansvar for å lage vafler til kvelds mens Elisabeth tenner bål på bålplassen utenfor. Vi nyter en deilig sommerkveld med vaffler, bål og sol ved Holderen. De hvite fjelltoppene tundt oss gjør det hele enda vakrere. Vi vet ikke kem som eier melangen, men vi satte resten tilbake etter bruk. Den reddet to sultne fjelljenter, så til d som satte igjen en flytende melange, mest sannsynlig i fjor sommer; tusen tusen takk!! :-)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar