Dag 44: Røros - Nedalshytta

17 km
6,5 timer

Bortskjemte som vi er våkner vi på nytt til frokost laget av foreldrene til Elisabeth. Vi skulle så gjerne sittet i mange timer ved frokostbordet, men i dag fortsetter turen nordover, og familien Gausdal skal reise vestover igjen. Faren til Elisabeth har vært så grei og kjøre oss helt til Vekterstugua, noe som sparer oss for en del mil på asfalt, samt at vi får hentet inn et par dager vi måtte bruke ekstra igjennom Jotunheimen.  Vi sier hadet til Trine, Nina og Grethe, setter oss i bilen, og igjen, det føles trist. Det blir ikke bedre når vi vinker farvel til Per Ola, og ser bilen forsvinne bak fjellet. On our own again. Vi setter kursen mot Nedalshytta, og funderer over koffor det e så trist å si farvel til familien nå...vi e jo vant til å reise fra de siden de ikke bor i Bergen. Er det fordi de utstråler en trygghet vi savner av og til fordi vi ikke vet helt ka som venter oss her ute? Eller fordi det er så digg å bli litt skjemt bort og la andre gjøre ting  når man ellers må gjøre alt selv? Vi blir ikke så veldig mye klokere.
Vi møter et par og forsikrer oss om at vi e på rett vei. Jada det e vi, og får høre vi får en tøff tur den siste mila da det ikke e brøyta lenger. Det går bra, vi har med truger. Brøytestoppen kom som bestilt og trugene må på. Vi går uten å si noe, hodet jobber, vi vil jo være her ute! Og det vil også vinden. Det blåser opp og det sludder, alt kommer dundrende inn fra sør....vi er på vei østover og får alt på siden. Det er vanskelig å stå oppreist. Marita mister balansen og vinden blåser henne rett i bakken. Elisabeth???? Elisabeth hører ikke så her e det bare å komme seg opp. Elisabeth går i bakken. Vi ler, dette e crazy, og vi vet vi at under slike forhold er ikke fjellet noe lekeplass. Vi snur nordover mot hytta, og finner en liten tunnell hvor vi søker ly. Det blir stille. For et bråk det e der ute. Omsider kommer vi frem til hytta, og låser oss inn. Det første vi alltid gjør når vi kommer frem til en hytte er å få tak i vann og fyre i ovnen. Drikkevann finnes på sørsiden av hytta sier en info plakat. Marita tar med seg en bøtte...Elisabeth?? Ka retning e sør??? Kompasset gir svaret. :-) hurra! En vannkran! Men ingen vann! Ahhh...Marita starter å smelte snø på gassovnen. Vi fyrer i hver vår ovn, og setter på varmeovner, det e støm her, luksus. :-) Elisabeth pakker ut sekkene og henger alt fint opp på tørkerommet.....koffor tok vi ikke på regntrekket på sekken? I det Elisabeth kommer inn på kjøkkenet skrur hun på vasken og det kommer virkelig rennende vann ut! Så begynner spørsmålene og hagle; Marita, koffor smelter du snø når det e vann i springen? Koffor bruker du gass ovnen når det e plate her? Og koffor koke vann når det e vannkoker her??? Hahaha vi ler! Marita har ikke enset noe av deg dette bortsett fra platene, men prøver å forklare at gassovn er koseligere. :-)  På hytta har de spagetti saus, men ingen spagetti, what's the point? Vi spiser, fjaser, surfer....mobildekning her også..og av kartene på veggen innser vi at Sverige bare e et steinkast unna. :-)