Etter en natt med 10 timers søvn sitter vi og nyter frokosten med panorama utsikt til Hermannsdalstind. Plutselig ser vi to menn som går ut av et telt lenger bort. Sto det teltet der i går når vi kom? Kan vi ikke huske og ha sett. Vi tester den nye turkaffen. Elisabeth synes den er god, mens Marita synes det var litt for mye grut i den. Vi ser på snørenna opp det siste stykket opp til Hermannsdalstind og bestemmer oss for å gå opp på Munken i stedet. Vi pakker den lille dagstur sekken vår og trasker bort til mennene i teltet. To trøndere på tur som kan fortelle oss at de kom i to tiden i natt og listet seg forbi. De har med kikkert (smart), og sier det går spor mot toppen, så de har lyst å prøve seg. Vi får hver vår sjokkisbit og slår av en prat før vi ønsker gutta boys god tur, og ber de være forsiktige!! Opp mot Munken er det bratt, vi finner en snørenne som er steinhard, vi får knapt feste med beina og går utenfor. Å nei!! Marita mister drikkeflasken under snørenna, men den stopper i grevens tid og vi får tak i den igjen. Litt klyving før vi finner stien mot toppen. Åååå så fint! Å komme opp på en topp i Lofoten e fantastisk, det er fjell og hav på alle kanter. Fjellene her er bratte, men grønne, frodige og flotte. Posing! Marita du må øve deg på bro! Og hodestående! Broen blir bedre nå enn på Rødøy mener Elisabeth. Første steg på vei mot hodestående er klovnen, med Hermannsdalstind i bakgrunnen. Hodet mitt! Snakker om brain freez på denne snøen. Elisabeth sine poser er som vanlig stilrene. :-) Vi knekker noen kjeks og nøtter før vi starter på turen ned. Ka e dette? En kule? Og en benk laget av stein? Kem har gjort dette? Elisabeth tenker at det kanskje e en munk som har gjort det siden det heter Munken og Munkebu her. Kan være logisk, men Marita tipper det e turistforeningen som har satt det opp. :-) Spørsmålene forblir ubesvarte. :-)
Vi pakker sammen teltene, og begynner nedstigningen fra fjellet, men først skal vi opp på en annen topp. Planen e å gå opp den slake veien, men så ser Elisabeth det går en sti opp helt på kanten, ganske bratt. Vi snakker om kor gale de menneskene som går opp der e. Vi skal ihvertfall ikke opp den veien! Vi kommer nærmene. Asså, det ser jo ikke såååå ille ut! Vi tar den bratteste veien opp og den slakeste nedigjen. :-) På vei nedigjen til Sørvågen kan vi ikke huske alle detaljene i terrenget når vi gikk oppover. Hmmm gikk vi forbi denne fossen i går? Haha, vi ler. Vi stikker innom Maren Anna og spiser middag før vi sykler til Moskenes camping. Vi finner en gressplen uten noen telt på, og to benker. I det vi står og slår opp teltene kommer det to personer og setter seg ned på benken ved siden av oss. Vi ser på hverandre, og vi tenker helt likt; ka gjør de på "vår" benk.....så ler vi. Herlighet! Vi har så godt av og sosialisere litt med andre mennesker, og ta hensyn til andre..... ;-) Vi innser at teltene og syklene våre opptar nesten halve plenen...vi setter syklene i enden av gressplenen. Sånn! Nå e det plass til flere. :-) Ved midnatt står vi på fergekaien og venter på Silje og Astrid. Vi fikk på friluftsliv med Silje og hun og dama har vært på Røst. :-) Sååå kooos å treffes igjen! Og jammen treffer ikke Elisabet ei til hun tok røde kors kurs med. Vi fjaser, ser på at Silje og Astid setter opp telt, før vi bestemmer oss for å stikke til Reine i morgen, ta båten inn til Vindstad, se på en giga strand og gå fjelltur. Vi må opp 7.30! Tidlig! :-)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar