Dag 76: Sandvær - Sleneset

Våkner i 8 tiden og blir liggende nesten en time i soveposen før vi gidder å stå opp. Digg! Midt under den nok en gang lange frokosten begynner vi å se på sjøen. Det fjærer! Og vi skal jo igjennom en liten "kanal" på denne øya som ikke var mulig å komme igjennom i går når det omtrent var full fjære. Vi pakker sammen i "rekord" fart, men ikke kjapt nok, vi padler 10 meter og tar nedi sanden. Vi må dra kajakkene over, men så er vi fri igjen. Såååå fiiiint det e på andre siden av øya, sandstrender over alt og små øyer med de flotteste strender. E dette virkelig Norge? Vi har fått tips om å padle inn sør-vest for sør-solvær, noe som innebærer at vi over litt åpen sjø igjen. Bølgene er innenfor komfort sonen og kryssingen går fint, men kordan vet vi ka øy som e ka??? Vi skal inn mello  to øyer og der skal det stå 3 staker. Vi snur oss og ser på fyret, får en viss peiling på kor vi e. Den ene øya har også øyområdets høyeste punkt på 60 m. Vi tror vi har funnet rett øy, men ser ingen staker....kommer litt nærmere...åå der e de! Flinke vi e!  vi snur oss, oæææ en båt!!! Vi befinner oss midt i leden, og her er båt fremkostmiddelet. Bare å komme seg vekk. Bølgene fra båtene nærmer seg, vi snur opp kajakken og tar bølgene forfra, det e best. Nå må dere ikke tippe rundt, roper en mann fra en båt! Haha neida! Vi finner en flytebrygge, fester kajakkene og går på jakt etter butikk og en kro. Vi spiser hjortegryte og Baccalao. Sleneset eller Solværøyene som det heter på folkemunne består av hundrevis av øyer, det er umulig å komme over alt, denne gangen. Vi fyller opp vannflaskene våre, for her ute e det ikke svimlende mye ferskvann og oppdrive ute i det fri. Vi padler sørover langs Ulvøya. Hmmm kor e vi??? Vi har mistet helt tråden på øyene. Marita kommer på en ting som en lærer på friluftsliv sa; du trenger ikke vite kor du e, så lenge du vet kor du skal! La oss bare padle og nyte dette!!! Solen skinnet fra omtrent skyfrihimmel....det e så stille at vi kan høre humla på øyen ved siden av oss. Men, marita,  vet vi kor vi skal??? Haha nei, et sted og campe. Der e fyret!! Vi orienterer oss, kartet stemmer med landskapet. Perfekt. Ååå er det de 7 søstre spør Elisabeth, og der må Dønna være. Ja!! Og der e Dønnamannen. Marita campet jo der med Trine Lise for et par år siden, på stranden, ved foten av fjellet; Dønnamannen. Vi finner en koselig camp plass med panoramautsikt til Lovund og Træna. Solen skinner, vi spiser, drikker te og laffer i lyngen. Solen tørker opp klærne.  Vi er så heldige som er akkuratt her, akkuratt nå! :-) :-)