6,7 mil
Endelig skal kroppene våre jobbe skikkelig igjen!! Med første dag på sykkelen fra Mo i Rana til Nesna friskt i minne er vi forberedt på at dette kommer til å bli pain, på en fantastisk god måte! :-) Vi tar ferge fra Rødøy til Ørnes, da det ikke er alle tuneller vi kan sykle igjennom langs kystvegen. Tiden på fergen blir som vanlig brukt til litt fjas, musikk og kaffe, og her e det gratis påfyll på kaffen! :-) På kaia på Ørnes må vi stille opp setene og styrene på begge syklene, men kossen funker det??? Vi vrir om umbrakoen, men vi får den ikke helt opp...hmm...kor hardt e dette skrudd igjen??? Åå man skal ikke skru helt opp, bare litt, løfte ste og skru igjen. :-) flinke jenter! Vi ler av oss selv. Kor skal vi?? På vei 17, og retning Bodø! Vi har som vanlig full kontoll. :-) det er flatt og fint første timen, før vi lunsjer... Matposene eksploderer utover bordet, vi har så masse mat. Vi sparer jo ikke på noe, tenker at å sykle med vogn er det samme som å dra pulk, og da lasset vi jo bare oppi pulkene uten å tnke så mye på vekt. Bare sånn at det er sagt; å sykle med vogn og å dra pulk er to forskjellige ting. :-) Vi sykler videre langs sjøkanten, med flotte fjell på alle kanter...ååå sjekk den stranden!!! Vi kommer til en tre km tunell vi kan sykle igjennom, men det har vi ikke tenkt til. Vi så på kartet (som vi faktisk sjekket) før i syklet, at det går en vei over tunellen, over fjellet og nedigjen på andre siden. Vi tar selvfølgelig den! Kem gidder og sykle i en mørk, bråkete og skummel tunell når man man svette oppover og være ute i solen i stedet. :-) vi knoter litt med å finne rett vei, men Elisabeth treffer på noen vegvesenfolk som ruter oss rett vei. Gress vei på starten og litt igjengrodd, men det blir asfalt ettehvert. Ikke lett å sykle med vogn på gress så vi triller syklene oppover, god trening for skuldrene av en eller annen grunn. :-) Vi når fjellet, og vi får et skikkelig flash back til tiden vi har vært i fjellet alene....det går fort nedover igjen. :-) Det går oppover og nedover, kroppen og beina funker overraskende bra. En liten kaffe pause på en camping før vi starter klatringen oppover et fjell og gjennom noen tuneller. Vi kommer halvveis oppi bakken!! Varmt! Tørste, magen hyler og beina e helt shaky! Koffor spiste vi ikke på den campingen? Vi hiver innpå noen bixit kjeks og vann og fortsetter. Vi sykler forbi et skilt som forteller oss at det er 6,5 mil igjen til Bodø, og da e det på tide å finne en plass å slå opp telt. Vi sykler ned mot sjøen, og finner en Coop...hmm vi skal ikke inn her!! Vi har gitt oss selv handleforbud inntil vi har klart å gjøre lunsjposene våre litt mindre. Elisabeth sjekker googlemaps...det skal være et litt mer åpent område lenger bort.....her e det jo bare skog og hus. Blodsukkeret e lavt og vi er sulne. Skal vi prøve å finne en teltplass uten og bli hissige eller? Spør Marita. Ja! Med en god dose positivitet finner vi en camp plass ned på en molo ved Nordfjorden....Elisabeth føler seg hjemme her. :-) Litt grusete og hardt, men vi får pluggene nedi. Elisabeth? Kor våknet vi opp i dag tidlig? Marita tenker, men klare faktisk ikke huske det....hukommelsen vår er på nivå med en gullfisk, og hadde vi ikke hatt en klokke med dato på og et ark kor det står kor vi skal være kor tid, har vi ikke peiling på kor vi hadde vært nå. Rødøy! Stemmer....shit! Igjen, klarer vi ikke gjøre annet enn å le. Eksplosjonen er nok en gang et faktum, vi spiser real turmat, digger musikk, og får lyst på fest.....men vi sparer de stakkars hjernecellene våre som gjør et tappert forsøk på å fungere for akkurat det ikveld :-) Vi krabber nedi posen, leser bok, hører på bølgeskvulp og måkeskrik. :-) Life is good!
Endelig skal kroppene våre jobbe skikkelig igjen!! Med første dag på sykkelen fra Mo i Rana til Nesna friskt i minne er vi forberedt på at dette kommer til å bli pain, på en fantastisk god måte! :-) Vi tar ferge fra Rødøy til Ørnes, da det ikke er alle tuneller vi kan sykle igjennom langs kystvegen. Tiden på fergen blir som vanlig brukt til litt fjas, musikk og kaffe, og her e det gratis påfyll på kaffen! :-) På kaia på Ørnes må vi stille opp setene og styrene på begge syklene, men kossen funker det??? Vi vrir om umbrakoen, men vi får den ikke helt opp...hmm...kor hardt e dette skrudd igjen??? Åå man skal ikke skru helt opp, bare litt, løfte ste og skru igjen. :-) flinke jenter! Vi ler av oss selv. Kor skal vi?? På vei 17, og retning Bodø! Vi har som vanlig full kontoll. :-) det er flatt og fint første timen, før vi lunsjer... Matposene eksploderer utover bordet, vi har så masse mat. Vi sparer jo ikke på noe, tenker at å sykle med vogn er det samme som å dra pulk, og da lasset vi jo bare oppi pulkene uten å tnke så mye på vekt. Bare sånn at det er sagt; å sykle med vogn og å dra pulk er to forskjellige ting. :-) Vi sykler videre langs sjøkanten, med flotte fjell på alle kanter...ååå sjekk den stranden!!! Vi kommer til en tre km tunell vi kan sykle igjennom, men det har vi ikke tenkt til. Vi så på kartet (som vi faktisk sjekket) før i syklet, at det går en vei over tunellen, over fjellet og nedigjen på andre siden. Vi tar selvfølgelig den! Kem gidder og sykle i en mørk, bråkete og skummel tunell når man man svette oppover og være ute i solen i stedet. :-) vi knoter litt med å finne rett vei, men Elisabeth treffer på noen vegvesenfolk som ruter oss rett vei. Gress vei på starten og litt igjengrodd, men det blir asfalt ettehvert. Ikke lett å sykle med vogn på gress så vi triller syklene oppover, god trening for skuldrene av en eller annen grunn. :-) Vi når fjellet, og vi får et skikkelig flash back til tiden vi har vært i fjellet alene....det går fort nedover igjen. :-) Det går oppover og nedover, kroppen og beina funker overraskende bra. En liten kaffe pause på en camping før vi starter klatringen oppover et fjell og gjennom noen tuneller. Vi kommer halvveis oppi bakken!! Varmt! Tørste, magen hyler og beina e helt shaky! Koffor spiste vi ikke på den campingen? Vi hiver innpå noen bixit kjeks og vann og fortsetter. Vi sykler forbi et skilt som forteller oss at det er 6,5 mil igjen til Bodø, og da e det på tide å finne en plass å slå opp telt. Vi sykler ned mot sjøen, og finner en Coop...hmm vi skal ikke inn her!! Vi har gitt oss selv handleforbud inntil vi har klart å gjøre lunsjposene våre litt mindre. Elisabeth sjekker googlemaps...det skal være et litt mer åpent område lenger bort.....her e det jo bare skog og hus. Blodsukkeret e lavt og vi er sulne. Skal vi prøve å finne en teltplass uten og bli hissige eller? Spør Marita. Ja! Med en god dose positivitet finner vi en camp plass ned på en molo ved Nordfjorden....Elisabeth føler seg hjemme her. :-) Litt grusete og hardt, men vi får pluggene nedi. Elisabeth? Kor våknet vi opp i dag tidlig? Marita tenker, men klare faktisk ikke huske det....hukommelsen vår er på nivå med en gullfisk, og hadde vi ikke hatt en klokke med dato på og et ark kor det står kor vi skal være kor tid, har vi ikke peiling på kor vi hadde vært nå. Rødøy! Stemmer....shit! Igjen, klarer vi ikke gjøre annet enn å le. Eksplosjonen er nok en gang et faktum, vi spiser real turmat, digger musikk, og får lyst på fest.....men vi sparer de stakkars hjernecellene våre som gjør et tappert forsøk på å fungere for akkurat det ikveld :-) Vi krabber nedi posen, leser bok, hører på bølgeskvulp og måkeskrik. :-) Life is good!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar